onsdag 29. desember 2010

Kongeørnskjul i Telemark

På mandag fikk jeg lov til å prøve det nyetablerte kongeørnskjulet i Tokke i Telemark. Innehaveren av fotoskjulet heter Jostein Hellevik og holder til på gården Døli på Dalen. Jostein fremstod som en svært hyggelig og serviceinnstilt kar som gjorde alt han kunne for å gjøre besøket til en trivelig opplevelse.

Jeg var den femte fotografen som prøvde fotoskjulet, og alle som hadde sittet i skjulet hadde sett kongeørn. I følge Jostein har det vært fem forskjellige kongeørner på åteplassen så langt.

Fotoskjulet står i et flott miljø med mange fine sitteplasser for ørnene. Her vil det garantert bli tatt mange blinkskudd av kongeørn i tida framover...

For min del fikk jeg kun kontakt med en av kongeørnene den dagen jeg tilbrakte i fotoskjulet. Dette var mitt første besøk i et fotoskjul og mitt første møte med kongeørn. Det var utrolig spennende å sitte å følge med på denne majestetiske rovfuglen på nært hold.

Kongeørnskjulet er så vidt jeg vet det eneste i Telemark, og det burde være av stor interesse for naturfotografer fra Østlandet og Sørlandet. Jostein Hellevik tilbyr også kost og losji til de som har behov for det. For mer info se http://www.hovdmyra.no/.

                                            300mm 1/800s med f/3,5 +0,3EV og ISO 400

                                              300mm 1/400s med f/5 +0,3EV og ISO 500

                                              300mm 1/400s med f/5 +0,3EV og ISO 500

                                              300mm 1/800s med f/4 +1,0EV og ISO 500

                                          420mm 1/800s med f/4,5 +1,0EV og ISO 500


                                           300mm 1/250s med f/5,6 +0,3EV og ISO 400






søndag 26. desember 2010

Deilig med kulde!

Det tørre, klare, kalde vinterværet har skapt en frossen flott natur. I tillegg gir soloppgang og blåtimen et eventyrlig lys om dagen. Jeg kan ikke annet enn si at jeg setter pris på sprengkulda. -20 blå gjør meg ingen ting så lenge Nikonkameratet mitt henger med.

I dag måtte jeg rusle av meg juleribba fra i går. På rusleturen tok jeg med meg fotosekken. Jeg bor bare et langt utspark unna ei lita, regulert elv. Nedenfor kraftstasjonen er det selvfølgelig alltid isfritt. Der så jeg fossekallen for første gang i fjor, og den satt på iskanten i år også.

Jeg har noen fossekallbilder på hardisken, men det suverene med denne hobbyen er at det perfekte bildet fortsatt mangler i arkivet...

Derfor klarte jeg å slå i hjel et par kalde formiddagstimer ved elva mi på jakt etter et perfekt bilde av fossekallen. Heldigvis klarte jeg det ikke i dag heller.

Ha en kald, god jul og godt nytt år alle sammen!


                                               55mm 1/500s med f/6,3 +0,3EV og ISO 200

                                                420mm 1/320s med f/5 +0,3EV og ISO 500

tirsdag 23. november 2010

Et sørgelig syn

Forrige uke fikk jeg vite at grunneieren hadde hogd rundt tiurleiken min fra i våres. I går ruslet minstemann og jeg en tur til tiurskogen for å se hvordan det så ut. Jeg hadde et utopisk håp om at grunneieren skulle ta hensyn til leiken, men det var et sørgelig syn som møtte sønnen min og jeg.

Den idylliske skauen med grov gran og furu var historie. I stedet så området ut som ei slagmark der skogsmaskinene hadde utkjempet sine kamper mot en forsvarsløs natur.



Jeg kjente både vemod og irritasjon der jeg speidet over restene av skauen. Dette var rett og slett trist! Mens jeg stod og kikket på det jeg hadde fryktet, men som jeg hadde et ørlite håp om at ikke skulle skje, fôr tankene tilbake til de flotte vårdagene jeg tilbrakte i skauen. Stemningen, stillheten, spenningen. Det er ingen ting som kan måle seg med å ligge i skauen om våren og bli vekket av kneppingen fra tiur... Mer trivelig vekkeklokke finnes ikke!

Det som irriterer meg er vår totale mangel på respekt for naturen og dens beboere.

søndag 21. november 2010

Positiv overraskelse

Turen på hytta i begynnelsen av november gav ingen gode bilder av nøtteskrika. Det skyldtes dårlig planlegging. Denne gangen var jeg bedre forberedt. Nøtter ble suksessfaktoren. Jeg kjøpte fire poser jordnøtter på vei til Øyfjell, men jeg burde ha kjøpt minst fire poser til. Fire nøtteskriker holdt det gående hele helgen med å spise og lagre mat for vinteren. Fuglebrettet tømtes fortere enn ungenes poser med lørdagsgodteri.

Nøtteskrikene viste seg å være langt mindre sky denne helgen. Om det var nøttene eller at de var blitt vant til min tilstedeværelse, skal være usagt. Skrikene tok seg bedre tid på fuglebrettet, og de satt også oftere og lengre i bjørkekjerret rundt matfatet.

Det ble ingen blinkskudd forrige hyttetur. Nøtteskrikene druknet i det rotete bjørkekjerret som omgir hytta og fuglebrettet. Denne helga fant jeg en grein med roligere bakgrunn. Jeg hadde egentlig små forhåpninger om å få nøtteskrika til å sitte på akkurat denne kvisten, men datteren min foreslo å legge noen brødbiter på den. Og slik ble det. Det viste seg å være en god idé! Nøtteskrika fant brødbitene og satte seg på greinen to-tre ganger, akkurat nok til at jeg fikk skutt noen bildeserier.

                                            420mm 1/250s med f/5 +0,7EV og ISO 400

Jeg fikk også besøk av en annen kråkefugl på fuglebrettet denne helga. En lavskrike dukket plutselig opp. Det var virkelig en positiv overraskelse, for den hadde jeg aldri sett før. Dessverre fikk jeg bare sett den noen få ganger, og det var mens de større slektningene var opptatt med vinterlagrene sine. Det ble i hvert fall et par bilder til dokumentasjon.

                                          420mm 1/125s med f/5,6 +0,7EV og ISO 400

Det er alltid gøy å oppdage "nye" arter i nærheten av hytta. Det gjør ikke akkurat svigers drømmested mindre populært.

Jeg skulle ha lagt inn bilder av nøtteskrike og lavskrike i dette blogginnlegget, men jeg har akkurat lagt inn Lightroom 3 på pc'n. Foreløpig har jeg klart å lage en mappestruktur og legge alle bildene mine inn i LR, men jeg har ikke lært å behandle bildene eller hvordan jeg skal eksportere bilder fra LR til blogg eller andre dokumenter. Gode råd og hjelp tas mot med stor takk...

mandag 1. november 2010

Nøtteskrikas blitzangrep

I helga var jeg på hytta i Øyfjell sammen med familien. En del regn gjorde at mye av lørdagen ble tilbrakt inne foran peisen. Smurfene koste seg med spill, tegning og lek. Dronninga satt nedgravd i ei krimbok og jeg bladde gjennom Baard Næss sin bok "Naturen i fokus" for hundrende gang og drømte meg bort...

Søndag morgen våknet vi til opphold og solgløtt. I det jeg skulle til å sette meg for å spise frokost, oppdaget jeg ei nøtteskrike som stupte ned på fuglebrettet etter noe brødbiter. Frokosten fikk vente for min del.

Det ble faktisk et par-tre timer med nøtteskrikefotografering denne morgenen, før dronninga syntes det var på tide at jeg også bidro litt med å rydde hytta før hjemreise.

Jeg har innbilt meg at denne glupske kråkefuglen er enkel å fotografere. Noen brødbiter burde garantere noen fine motiver av raudskjæra. Den gang ei. Nøtteskrika var forbausende sky. I tillegg gjorde den "blitzangrep" mot matfatet, og den forsvant like fort som den kom.

Det ble noen bilder av nøtteskrika i går, men ingen blinkskudd. Bjørkekrattet rundt hytta gir dessverre ingen fin bakgrunn til bildene.

                                              420mm 1/80s med f/5 +0,3EV og ISO 500

                                420mm 1/500s med f/4,5 -0,3EV og ISO 500

søndag 31. oktober 2010

Is og vann

Forrige søndag tok jeg en formiddagstur til Svanstul for å se etter fossekallene. Etter å ha ruslet opp og ned elva flere ganger, måtte jeg bare konstatere at fuglene fra i vinter var som sunket i elva.

I stedet for å vende nesa hjemover med en gang, satte jeg meg ned på en fjellrabbe ved elva og lekte med kameraet. Is og rennende vann  gav noen fine motiver.

         70mm 1/4s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200

                                   150mm 1/5s med f/7,1 +0,7EV og ISO 200

                                                98mm 1/5s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200

fredag 29. oktober 2010

På jakt etter nye leiker

I våres skrev jeg at "min" omtalte tiurleik skal hugges. Det er fortsatt leit, men det er ikke jeg som er skogeier, så jeg har ikke så mye å stille opp med mot kapitalkreftene og skogsmaskinene. Skogeieren har i det minste lovet å vise hensyn, men det gjenstår å se. I sommer har jeg derfor brukt en del tid på å lete opp nye leiker.

Det å lete etter tiurleiker har gitt en ny dimesjon til skauturene. Det høres sikkert rart ut, men det er faktisk spennende å gå i skogen på leting etter spor av storfugl. Som skauens Sherlock Holmes har jeg kikket etter beitefuruer, skit og selvfølgelig fugl.

Detektivarbeidet har gitt resultater. Jeg har funnet en ny tiurleik i godseier Løvenskiolds skoger. Denne leiken er jeg svært spent på, fordi den lå veldig pent til i terrenget og fordi det var veldig mye storfuglskit i leikområdet. Det skal bli spennende å se hvor mange tiurer som byr opp til dans til våren.

Jeg har også sporet opp en orrfugleik i et fantasisk flott område med gode lysforhold. Jeg drømmer allerede om kjempende orrfugl i soloppgang...

Den tredje leiken Mr. Holmes har funnet, ligger få minutter fra hytta i Øyfjell. Jeg er nok redd for at store deler av påskeferien kommer til å bli tilbrakt i kamuflasjeteltet.

torsdag 28. oktober 2010

Lightroom 3

I dag lå det en hentemelding fra Scandinavian Photo i postkassen. Lightroom 3 hadde ankommet. Det skal bli spennende å lære seg bildebehandling med det mye omtalte bildebehandlingsprogrammet LR3. Fram til nå har min bildebehandling begrenset seg til å beskjære bilder, så det er vel på tide å komme et steg videre...

onsdag 27. oktober 2010

Fototørke

Etter den siste tiurleiken i våres, opplevde jeg en ordentlig fototørke. Jeg hadde gått litt tom, og jeg klarte ikke å finne på noen nye "fotoprosjekter". Det resulterte i at kameraet ble liggende i fotosekken og støve ned. Speilrefleksen ble liggende i dvale fra midten av mai og frem til for et par helger siden. De eneste bildene jeg hadde tatt gjennom sommeren, var feriebilder av arvingene.

Som en ivrig "følger" på mange naturfotoblogger, var det ganske frustrende ikke å komme i gang med noen egne prosjekter når den ene fotografen etter den andre publiserte sine blinkskudd. Egentlig hadde jeg trengt et spark bak...

For et par helger siden fikk jeg heldigvis blåst bort noe av støvet på speilrefleksen. Jeg tok en snartur alene på hytta i Øyfjell. Da hadde jeg god tid til å rusle i et for meg nytt og ukjent område. Det var egentlig "moltejakta" på seinsommeren som brakte meg til dette området for første gang. Men med blikket mest festa mot bakken og skogens gull, fikk jeg bare sporadisk sett meg rundt.

Det er liten tvil om jeg har funnet et nærmest urørt område med mye gammel skog. Et par løene buer fra svunne tider er de eneste sporene fra menneskelig aktivtet. Jeg ble ikke mindre forelsket i området da jeg i tillegg oppdaget en tiurleik der...

                                 35mm 1/400s med f/7,1 +1,3EV og ISO 200


                                                24mm 1/80s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200


                                              24mm 1/40s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200


            34mm 1/800s med f/4 +0,7EV og ISO 200

søndag 16. mai 2010

Lønn for strevet...

Etter å ha tilbrakt fem netter på tiurleik i april og mai, sitter jeg igjen med en del bilder, men langt viktigere noen unike opplevelser. Det har vært spenning og mystikk å være til stede i gammelskogen når storfuglene har spilt. Jeg har rett og slett fått oppleve "Vårens vakreste skuespill".

I og med at jeg har vært så heldig å få tatt del i et av naturens drama i vårskogen, tenkte jeg å dele noen av opplevelsene mine med flere. Derfor skrev jeg en reportasje jeg kalte "Vårens vakreste skuespill" og sendte den til begge lokalavisene. Den ene avisa viste interesse for reportasjen, og etter et par mail fikk jeg beskjed om at de ville kjøpe stoffet mitt. Kjøpe? Det hadde ikke vært i mine tanker å skulle selge noe. Reportasjen hadde jeg skrevet for gøy, og for at noen flere enn jeg skulle få ta del i mine opplevelser i tiurskogen.

Reportasjen min skal visstnok trykkes i et bilag som avisa Varden gir ut om kort tid. Og jeg har fått lønn for å gjøre noe av det mest artige jeg vet, nemlig å ligge på leik...

tirsdag 11. mai 2010

Den skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli...

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på tiurleiken. Høneuka er historie, og det mest intense spillet har vært, men tiurene holder det det fortsatt gående på leiken. Det fikk jeg bekreftet da jeg hadde med meg min 5 år gamle sønn i tiurskogen forrige helg.

Tiurene vekket meg rekordtidlig, det vil si klokka 03.15. Da var det fortsatt skumring, og jeg kunne bare høre fuglene. Det var ikke det samme "trøkket" og intensiteten i spillet, men de holdt det mer eller mindre gående frem til soloppgang. Da ble de brått stille, selv om fuglene fortsatt befant seg på leikplassen. Når det nærmer seg slutten av leikperioden, flyr tiurene mye tidligere opp i furutrærne for å beite enn hva som er tilfelle før høneuka. Dette er et tegn på at vårens vakreste skuespill er på hell.

Sønnen min Lars har blitt "hjernevasket" av far sin som har tilbringt store deler av våren på leik. Derfor var han ikke vanskelig å be da han fikk tilbudet om å være med. Problemet var at guttungen sov som en stein, og jeg måtte dra ham ut av soveposen for at han skulle få et glimt av tiuren. Men han fikk sett den, og han var "stolt som en tiur" da han fikk med seg noen bilder i barnehagen på mandag.

lørdag 1. mai 2010

Amatørfeil på siste natt i tiurskogen

Det var godt å komme tilbake i tiurskogen etter nok en hektisk arbeidsuke. Dagene og ukene flyr, men når jeg kommer ut i skogen settes håndbrekket på for en stakket stund. Skuldrene senkes, pulsen inntar hvilemodus og stillheten gir rom for refleksjoner. Jeg føler meg priviligert!

Dette var trolig min siste natt på leiken min. Ikke bare for i vår, men kanskje for alltid. I løpet av året blir sannsynligvis tiurskogen min historie. Vemodig.

På de to foregående nettene i tiurskogen har jeg hatt teltet mitt stående på samme plassen. Det er tydelig at tiurene har hvert sitt revir rundt myra. Fra teltplassen har jeg kunnet se to forskjellige tiurer, men jeg er overbevist om at jeg har hørt to til. Derfor valgte jeg å flytte teltet denne siste natta for å prøve å få øye på de to andre tiurene.

Fra den nye teltplassen lyktes jeg å se den ene av de to "ukjente" tiurene. I tillegg lå det ei røy få meter fra teltet. Hun lå nok å ventet på den utvalgte, men hun måtte vente forgjeves. Jeg håpet i det lengste på at tiuren skulle kjenne sin besøkelsestid slik at jeg fikk festet akten på minnebrikka, men den gang ei. I stedet ble det nesten hundre ubrukelige bilder av tiuren og røya hver for seg. Jeg tror ikke et eneste bilde ble ordentlig skarpt! At jeg ikke kan lære meg til å sette opp iso for å få raske nok lukkertider. Jeg har visst en slags vrangforestilling om at bildene blir veldig kornete når jeg øker iso. Irriterende amatørfeil!

Selv om dette antakelig var siste natt på leiken, lot jeg teltet stå i tiurskogen. Jeg har nemlig et "furunåltynt" håp om å få til en overnatting også neste helg sammen med sønnen min Lars. Oddsene er ikke veldig høye etter sju helger på rad ute av heimen, men Lars kan være redningen...

                                               300mm, 1/13s med f/4 +0,7EV og ISO 640

                                                 300mm, 1/8s med f/5 +0,3EV og ISO 320

                                             300mm, 1/10s med f/3,5 +1,0EV og ISO 400

                                             420mm, 1/20s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200

 

onsdag 28. april 2010

Hekta på leik...

Jeg har rett og slett blitt helt hekta på leik... Det river og sliter i kroppen når jeg står opp hver morgen og tenker på hva jeg går glipp av. Det føles som om tankene mine ligger igjen i kamuflasjeteltet i tiurskogen. Alle tankene og lengselen gjør meg ukonsentrert. Jeg lenger etter gammelskogen, stillheten, vårlukta og å bli vekket av tiurens forsiktige knepping...

Så fort forrige arbeidsuke var unnagjort bar det tilbake i tiurskogen for å se om det forsatt var aktivitet på leiken. Det var det. Tiurene holdt det fortsatt gående, men det var ikke like mye liv og lyd som forrige helg. Skogens "Don Juaner" virket roligere, mer avslappet. Hadde de fått sitt? Jeg observerte to tiurer og hørte to andre, men denne gangen så jeg kun ei røy. Var virkelig høneuka over?

Lengselen, opplevelsen og jakten på "det perfekte bildet" gjør at jeg må til skogs igjen den første maihelga. I hodet mitt er det uendelig mange motiver som ennå ikke har blitt festet til minnebrikka.

Egentlig kjennes godt å ha noe å lengte etter, noe å se frem til...

                                                 300mm 1/25s med f/3,2 0EV og ISO 320

                                               300mm, 1/25s med f/5 +0,3EV og ISO 320

                                             300mm, 1/60s med f/4,5 +0,3EV og ISO 320

lørdag 17. april 2010

Hjelp, leiken skal hogges!

I dag tidlig var jeg på årets første tiurleik. Etter flere mindre velykkede orrfuglleiker de siste helgene, valgte jeg å besøke tiurleiken som gav mersmak fjor. Det var et godt valg. Tre, kanskje fire tiur underholdt meg med knepping, saging og brusing fra før soloppgang til nærmere klokka ni i morges. Det var også godt med røy på leikplassen og i trærne rundt.

Det sørgelige er at tiurene og røyene er inne i sine siste leikdager på akkurat denne plassen. Store oransje tall lyser mot deg på trestammene rundt leiken. I godseier Løvenskiolds skoger er det ensbetydende med hogst. Om ikke lenge kommer store skogsmaskiner til å rasere skogområdet og leiken.

Foreløpig er dette den eneste tiurleiken jeg har vært på og vet om, så både tiur, røy og jeg må finne nye leikplasser...

Det lyktes meg å ta en del bilder på leiken i dag. Det er nemlig ikke hverdagskost for meg å komme hjem med en del bilder og ikke minst en god følelse. Det skal bli spennende å gå gjennom bildematerialet. Aller mest spent er jeg på bildene av tiuren på storsteinen. I drømme eller halvsøvne så jeg nemlig for meg at tiuren stod i positur på storsteinen. Hvem sa at jeg er sanndrømt?

                                              420mm, 1/80s med f/4 +0,7EV og ISO 320

                                          300mm, 1/500s med f/2,8 +1,0EV og ISO 320

                                         300mm, 1/200s med f/2,8 +0,7EV og ISO 250


                                         300mm, 1/200s med f/2,8 +0,7EV og ISO 250

                                          300mm, 1/320s med f/2,8 +0,7EV og ISO 250

søndag 28. mars 2010

Leiken er i gang...

I natt overvar jeg vårens første orrfuglleik. Fem-seks orrhaner freste og bruste med fjærene ute på myra mens flere satt i utkanten og buldret.

Jeg har i lengre tid drevet resarch i forhold til tiur- og orrfuglleiker i Luksefjell. Det har meg lyktes å komme i kontakt med personer som er godt kjent i godseier Løvenskiolds dype skoger og som har vært villige til å dele med seg.

Forrige helg var jeg i det samme området for å lete opp ei myr som jeg hadde fått tips om, men jeg klarte det kunststykket å legge meg til ved feil myr. For en uke siden fikk jeg bare høre orrfuglenes buldring i det fjerne. Derfor måtte jeg ut igjen denne helga. Heldigvis fant jeg riktig myr. Mye fugletråkk i snøen, fjær og skit vitnet om at leikaktiviteten var i gang.

Myra jeg har funnet er det jeg vil karakterisere for en perle av ei myr. For det første ligger den i øst-vest-retning. Det betyr både soloppgang og solnedgang. I tillegg er myra åpen uten særlig vegtasjon. Derimot er det nok vegetasjon til å gi skjul rundt myra.

Jeg satte opp kamuflasjen til skinnet fra en nærmest full måne som steg opp i øst samtidig som vesthimmelen var farget oransje. Det var ikke rart at forventningene steg og bilder av orrfugl i soloppgang svirret rundt i hodet da jeg krøp ned i soveposen.

Etter noen urolige timer med søvn ble jeg vekket av fem-seks orrhaner som freste og bruste med fjærene mens det ennå var skumring. Før jeg hadde rukket å krype ut av soveposen forsvant alle fuglene. Ett eller annet måtte ha skremt dem. Heldigvis dukket de opp igjen etter stund, men heller ikke denne gangen "kranglet" de lenge før de forsvant på ny. Mulig de ble vàr kamuflasjeteltet mitt? En tredje gang kom orrhanene tilbake. Denne gangen var de redusert til tre, men nå var det heldigvis lyst nok til å ta bilder, og jeg fikk skutt noen før de forsvant for godt.

Det var i fjor vår jeg for første gang var på leik. Den gang var det tiurleik, og jeg ble virkelig "bitt". Derfor har vårens leiker ligget i bakhodet i lang tid og noe jeg har gledet meg til. Jeg ser frem til noen spennende uker og kan nesten ikke vente med å komme ut igjen...

tirsdag 2. mars 2010

En tragedie

I helga tok jeg på ny turen over fylkesgrensa til Vestfold for å fotografere fossekallen sammen med Tommy Sørensen. Det vi trodde skulle bli en hyggelig fototur begynte med en tragedie.

Tommy og jeg hadde ikke gått mange meterne fra parkeringsplassen før vi oppdaget en sovende kattugle på en grein som hang ut over elva. Gleden over synet av en ugle ble dessverre kortvarig da det viste seg at den hadde viklet seg inn i et fisksnøre.

                                                                    300mm, 1/500s med f/3,2 +0,7EV og ISO 200

Fuglevennen Tommy fikk tak i en lokal ornitolog som kom oss til unnsetning. Ved nærmere ettersyn viste det seg at kattugla hadde ødelagt vingen sin. I følge ornitologen ville ikke ugla overleve på grunn av skaden, så det beste ville være å avlive den, og slik ble det...

Det mest tragiske ved denne opplevelsen var at kattuglas bane ble oss mennesker. Vi har ansvar for å rydde opp etter oss når vi er naturen!

Etter den tragiske starten på fototuren kunne vi endelig begynne å speide etter fossekallen. Det tok ikke lange tiden før vi både hørte og så flere av nasjonalfuglene våre. Det var egentlig bare å finne seg en plass med et tiltalende miljø. Fire-fem fossekaller underholdt oss i et par timer med både sang og nærkamper.

                                                                    300mm, 1/640s med f/2,8 +1,3EV og ISO 320

                                                                  300mm, 1/1250s med f/2,8 +1,3EV og ISO 400

                                                                   300mm, 1/1600s med f/2,8 +1,3EV og ISO 400

Nå er det ikke lenge før jeg selger fotoutstyrert og kjøper ei bowlingkule i stedet. Jeg synes aldri jeg klarer å ta skarpe bilder. Gode råd er kjærkomne...

søndag 7. februar 2010

Heller fossekall enn ender

I går var jeg tilbake i Hoppestadelva for å fotografere fossekallen igjen. Planen var å prøve å fluktfotografere den. Slik ble det ikke. Jeg var litt uheldig og skremte den før moroa i det hele tatt hadde begynt. Fossekallen forsvant nedover elva og etter det så jeg ikke mer til den.

Derimot var det to ender som holdt til i elva. Det var to hannfugler av kvinand og toppand. Jeg trakk på meg stretchlakenet og smøg mot elvebredden. Endene måtte ha registrert meg for de holdt seg på god avstand. Fuglene tøffet frem og tilbake i elva uten at det skjedde noe særlig spennende. Jeg må innrømme at fossekallen er langt morsommere å fotografere...

                                                                     300mm, 1/250s med f/3,5 +1,0EV og ISO 320

                                                                    300mm, 1/320s med f/2,8 +0,7EV og ISO 320

søndag 31. januar 2010

Fotojakt i stretchlaken

I dag fikk jeg et par timer permisjon av dronninga for å fotografere. Det ble en nærtur til Hoppestadelva. Elveløpet nedenfor godset til Løvenskiold er idyllisk og ikke minst isfritt.

Fantasien og kreativiteten min er underutviklet, så derfor falt valget på fossekallen som motiv igjen... Akkurat nå strever jeg med å ta skarpe nok bilder, så da er fossekallen et sikkert og utfordrende motiv for meg.

På dagens tur hadde jeg med meg både Doghouse kamuflasjetelt og stretchlaken. Teltet er veldig fint å sitte i når du kjenner til fossekallens bevegelsesmønster. Da handler det om å finne en sentral plass og vente på at den kommer. Etter to korte turer til den samme elva, har ikke jeg oversikt over bevegelsesmønsteret enda. Derfor gjorde et hvitt stretchlaken jobben som kamuflasje. Jeg kom ved et par anledninger veldig nær fossekallen. Avstanden var mindre enn fem meter på det nærmeste, og jeg kunne skyte mange bilder uten at den lot seg skremme i særlig grad. Ulempen med stretchlakenet var at snøen festet seg i store klumper til lakenet. Idéen om å bruke stretchlaken som kamuflasje fikk jeg forøvrig av Tommy Sørensen, alias TSNaturfoto.

Det ble i overkant av hundre fossekallbilder i dag, men det var svært få av dem jeg ble fornøyd med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke bildene mine blir skarpere enn de gjør. Akkurat nå grubler jeg veldig på hva jeg gjør feil...

                                                                    300mm, 1/400s med f/2.8 +0,3EV og ISO 320

                                                                   300mm, 1/500s med f/2,8 +0,3EV og ISO 320

                                                                   300mm, 1/640s med f/2,8 +0,3EV og ISO 320

                                                                     70mm, 1/125s med f/6,3 +0,7EV og ISO 320

lørdag 23. januar 2010

Over bekken etter vann 2


I går oppdaget jeg to nye lokaliteter til fossekallen. Den første oppdaget jeg i forbindelse med et fotokurs for en gruppe elever på 7. trinn. Elevene skulle ut å fotogafere vinterlandskap, is og rennende vann. Jeg tok derfor med elevene til den delen av Hoppestadelva som renner gjennom godset til Løvenskiold. Innerst inne hadde jeg et lite håp om at vi skulle få se fossekallen i elveløpet nedenfor kraftstasjonen til godseieren. Jeg hadde tidligere vist elevene bilder av den mørkebrune fuglen, og derfor var det ekstra gøy at den forskrudde læreren fikk vist elevene et levende eksemplar av nasjonalfuglen. Utrolig nok virket det som at flere av elevene syntes det var spennende å få se og følge med på fuglen som jeg hadde snakket varmt om flere enn en gang...

På veien hjem fra jobben i går stoppet jeg ved Ås kraftstasjon lenger oppe i Hoppestadelva. Jeg hadde i lang tid planlagt å undersøke om det fantes en fossekall nedenfor kraftstasjonen, men det hadde aldri blitt noe frem til i går. Magefølelsen hadde fortalt meg at her burde og kunne det være fossekall. Magefølelesen tar aldri feil!

Det ironiske med oppdagelsen av fossekallen på Ås, er at den denne delen av elva ligger knappe fem minutter fra heimen. Og jeg som har kjørt gjentatte ganger til Svanstul, og nå sist til Vestfold for å øye på nasjonalfuglen.

Jeg har i hvert fall lært at jeg bør utforske nærområdene mine før jeg trenger å begi meg på lengre turer. Ordtaket "over bekken etter vann" føles svært treffende akkurat nå...


                                                                          300mm, 1/60s med f/2,8 +1,0EV og ISO 320
        

mandag 11. januar 2010

Over bekken etter vann

I går dro jeg over bekken etter vann eller nærmere bestemt over fylkesgrensa etter fossekall. Sandefjordingen Tommy Sørensen hadde invitert meg over fylkesgrensa for å fotografere fossekallen i indre Vestfold.

Tommy Sørensen annonserte på sin blogg tidligere i uka at han hadde observert minst 10-15 fossekaller i ei elv i hjemtraktene. Et par mail senere var jeg invitert over fylkesgrensa.

Gradestokken viste -20 blå da jeg sto opp grytidlig søndag morgen. Dyna fristet et lite øyeblikk mer enn forfrosne fingrer, men en avtale var en avtale. Dessuten hadde TSNaturfoto garantert meg fossekallbilder. For min del var det lenge siden jeg hadde fått festet denne hardhausen av en fugl til minnebrikka, så derfor måtte jeg benytte invitasjonen.

TSNaturfoto holdt hva han lovet. Den gjenfrosne elva huset mange fossekaller. Det var bare å finne seg ut en fin plass med et tiltalende miljø og skyte i vei. To-tre fossekaller underholdt oss kontinuerlig i fire til fem kjølige formiddagstimer. I går var det enklere å fotografere fossekallen enn å beholde følelsen i fingre og tær.

Jeg kjørte derfor fornøyd tilbake over fylkesgrensa med bortimot hundre ferske bilder av fossekallen og et par fingre uten følelse.

Skuffelsen ble stor da jeg lastet bildene over på pc'n og det viste seg at samtlige hadde blåstikk. LCD-skjermen bak på kameraet hadde vært tiliset så jeg hadde ikke fått sjekket bildene underveis.


                                                                     300mm, 1/400s med f/2,8 +0,3EV og ISO 200


                                                                     300mm, 1/250s med f/2,8 +0,3EV og ISO 200