mandag 31. desember 2012

Romjulsdrøm

Etter tre dager til ende med juleselskaper var det godt å kunne tilbringe et par romjulsdager i fotoskjulet. Både torsdag og fredag tilbrakte jeg i slottet. Begge dagene hadde vi invitert med oss gjester. På torsdag var to trauste Kragerøkarer med oss, og fredag var den ikke ukjente kunstneren Jan Petter Bratsberg gjest.

På vei innover i skogen knitret det i snøen under støvlene. Trærne hang snøtunge, og en fullmåne lagde trolske skygger i vinternatta. Som vanlig gjorde steinura opp til skjulet kroppen heit og luggen svett.

Gradvis ble østhimmelen farget rødoransje før de første solstrålene presset seg over åsryggen. Snøen ble malt rosa. Fulle av forventninger satt vi og ventet på den majestetiske kongeørna.


Samtidig som Nitimen begynte på radioen, hadde ei kongeørn slått seg ned ei furu bak skjulet. Vi satt med fingeren på utløseren, klare til å ta imot majesteten.

Ørna hadde tydeligvis funnet seg en god sittegrein. Den ble sittende å speide utover dalen hele dagen. Ei annen ørn slo seg ned i ei tørrgran på siden av fotoskjulet. En 500mm gav oss noen portretter av den. Ei tredje ørn viste seg. Alle var tydeligvis skeptiske til å slippe seg ned på reven eller rådyrene.


Det ble nok for urolig i fotoskjulet med fire skuddklare fotografer. Først da solas siste solstråler slikket åteplassen, torde ei ørn å angripe reven og rådyra. Til gjengjeld var lyset magisk det minuttet ørna gjorde sine angrep. Fire skarpladde kamera sørget for at ørna aldri torde å sette seg på åtet. Likevel ble det noen uskarpe bilder med fullt vingespenn.






Det å få bilder av kongeørna i et magisk lys var en liten drøm som gikk i oppfyllelse - en romjulsdrøm...

Godt nytt år til mine lesere!

søndag 23. desember 2012

Julebord med storfint besøk

I går var det tid for årets høydepunkt, julebordet på slottet. Jan, Jan Erik og jeg ruslet innover i skogen og opp brattlia i ly av nattemørket. En kald og frisk nordøst suste i tretoppene. Sekkene våre var tunglastet med fotoutstyr, julemat og julegaver. Nils Petter hadde gått i forveien for å fyre opp Jøtulen.

Som vanlig var kroppen fylt av spenning og forventninger. Nærmøte med kongeørna hadde latt vente på seg så langt i vinter. Likevel var det det sosiale samværet og kosen som var hovedmålet med gårsdagens tur. Et besøk av selveste kongen, ville selvsagt være en bonus og gjøre dagen fullkommen.

En rev ble lagt ut ved skrenten foran slottet. Kamera ble rigget i fotogluggene og vi satte oss til å gjøre det vi er verdensmestre til - vente.

De siste dagers vind og snøføyke hadde visket ut alle spor, så det var vanskelig å si om noen fjærkledde med kromme nebb og klør hadde besøkt åteplassen. Gårsdagens ruskevær gjorde meg optimistisk. Jeg hadde opplevde flere ørnemøter i ruskevær tidligere. Derfor hadde jeg en god følelse mens vi ventet på at natt skulle bli til dag.


Allerede rett før klokka ni ankom selveste kongen. Det var ikke rart smilet gikk rundt hodet på de fire trauste karene bak kamera. En flott, spraglete kongeørn med flere år bak seg satte de sylskarpe klørne direkte i rødreven. Ørna var tydelig skeptisk, for den satt lenge og speidet rundt seg før de første pelsdottene fôr med nordøsten. Det viste seg også raskt at undertegnede ikke hadde festet reven godt nok. Kongeørna flyttet reven flere meter mot stupet. Heldigvis gjorde den ikke flere fluktforsøk før den hadde pelset den i over to timer. Da hadde vi fått våre bilder.



Etter at ørna hadde reist med reven, tok det ikke lang tid før slottet og de omkringliggende dalstrøka ble fylt med ribbeos. Det ble en skikkelig juletallerken med ribbe, medisterkaker, surkål og poteter. Til dessert var det selvfølgelig riskrem. Jan fikk dessverre mandelen og marsipangrisen. Det var dagens eneste nedtur.


Jan Erik var dagens julenisse, og det var tydelig at vi tre andre hadde vært snille i året som gikk. Vi fikk hvert vårt eksemplar av den siste filmen til Jan Erik og en flott fotobok.

Etter at mørket hadde senket seg over slottet, ruslet fire blide og fornøyde fotografer hjemover med sekken fylt opp med nye, unike opplevelser og minner.

God jul!

torsdag 20. desember 2012

God jul og godt nytt fotoår!

Jeg vil ønske alle som tar turen innom bloggen min en god jul og et riktig godt nytt fotoår.

søndag 25. november 2012

"Sansenes marked" på NRK1

Førstkommende tirsdag vises naturdokumentaren "Sansenes marked" i "Ut i naturen". Det er min gode fotovenn Jan Erik Tangen som står bak opptakene. Dokumentaren handler om å bruke sansene våre i møte med naturen. Det gjør i følge Jan Erik naturopplevelsene enda større. Filmen tar for seg både små og nære naturopplevelser, men også møter med mer sky og sjeldnere arter i Grenlandsnaturen.


Opptakene til dokumentaren har Jan Erik gjort i løpet av de to siste årene. "Sansenes marked" er Jan Erik sin tredje film som vises i "Ut i naturen". Han har tidligere laget programmene "Jens - turmann og tegner " og "Bent - båt, børse, bær og brød".

Få med deg "Ut i naturen" tirsdag 27. november kl. 19.45 på NRK1!


Ørnebu i tåkeheimen

Jeg var som vanlig fylt med forventninger i det jeg ruslet opp svettelia til ørnebu i går morges. Majesteten hadde vært innom åteplassen to dager tidligere. Ville det bli nærmøte med kongeørna?

Over meg var himmelen krydret med stjerner. Værmeldingen hadde lovet etterlengtede solgløtt etter mye gråvær de siste ukene, men også fare for lokal tåke. Det siste varselet slo til. Det ble en dag i tåkeheiemen.

Det var tydelig at kongeørna ikke fant vegen i tåka, for den uteble i dag også. Det samme gjorde flokken med ravn som hadde fylt minnebrikka på viltkameraet dagen i forveien. En hønsehauk tok i stedet beslag på åteplassen. I nesten fire sammenhengende timer satt den og forsynte seg av rådyret. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt lei av herr Hauks lange bordsetting.




lørdag 17. november 2012

En stille dag i ørnebu

I går benyttet jeg fridagen til å sitte i gamle ørnebu. Jeg har foret jevnlig foran kamuflasjen siden midten av oktober, men jeg har ikke tilbrakt mange timene i bua så langt i høst. Derfor var det godt med en dag på favorittplassen min.

Etter at jeg begynte å fore i oktober har viltkameratet vist at det har vært dager med veldig mye ravn på åteplassen, og etter hvert dukket også hønsehauker jevnlig opp på minnebrikka. Den siste uke hadde en fjærkledd med grovere nebb og klør entret fotostudioet, nemlig kongeørna. Hele fire dager hadde den vært innom åteplassen.

Det var derfor med stor spenning jeg ruslet opp til ørnebua grytidlig i går morges. Spenningen knyttet seg selvfølgelig til om jeg ville få oppleve høstens første møte med kongeørna. Et etterlengtet gjensyn med ørna uteble, og heller ikke flokken med ravn fant veien til matfatet denne novemberdagen. Derimot kom en ung og gammel hønsehauk innom åtet et par ganger i løpet av dagen. Alt i alt var det en særdeles stille dag når det gjaldt mine fjærkledde venner.

Var det mine teler som holdt dem unna, eller var de mette etter flere dager med ferskt elgkjøtt? Det får jeg sannsynligvis aldri svar på, og godt er det at naturen er uforutsigbar.


tirsdag 13. november 2012

Ut i naturen - seervideokonkurransen

I dag leste jeg i avisa at Ut i naturen på NRK1 presenterer årets ti finalister i seervideokonkurransen.  Selv har jeg sendt inn et innslag fra mitt nærmøte med gaupe tidligere i år. Derfor blir det spennende å se om jeg er blant finalistene. Det er bare å krysse fingrene.


torsdag 1. november 2012

Trivelig selskap

Forrige helg ble det en etterlengtet tur til hytta i Øyfjell. Det var tydelig at vinteren var i anmarsj med både snøflekker, stålis og en gradestokk som hadde krøpet langt under null.


Kamera var selvfølgelig med, og mens ungene lekte i terrenget rundt hytta, koste jeg meg med å fotografere mine fjærkledde hyttevenner. Spesielt nærværet av lavskrika rundt hytteveggene, er et trivelig selskap.



torsdag 18. oktober 2012

Noen ganger er det all right...

I det jeg begynte å rusle innover den gjørmete traktorvegen åpnet himmelens sluser seg og Tor var ute med hammeren sin på nattehimmelen. Det lynte og smalt så kraftig at jeg følte meg ganske liten da jeg krabbet oppover bakkene mot slottet. En sekk med elgkjøtt ble lagt ut mellom to lynnedslag, men jeg våget meg ikke inn i fotoskjulet. Slottet ligger høyt og luftig til i terrenget. Derfor søkte jeg tilflukt i ei kløft bak skjulet til Tor hadde reist videre.

Det var en søkkvåt fotograf som endelig torde å krype inn i slottet i grålysningen. Vedovnen ble fyrt opp og vått tøy ble hengt til tørk. En 70-200mm og en 200-400mm ble rigget i to av gluggene. Det gjorde godt med en varm kopp kakao i en en kald skrott mens natt sakte med sikkert ble til dag.

En "dundrende" start på dagen ble etterfulgt av like mye action foran objektivene. Tre hauker oppholdt seg rundt fotoskjulet i flere timer til sammen. I tillegg var det stor aktivitet på nøtteskriker, meiser og flaggspett. Ravn og kråker var bare sporadisk innom. Tunge, grå skyer hang over dalen hele dagen og gav til tider en dunkel stemning og begrensede lukkertider.

Etter endt dag ruslet jeg tilfreds hjemover stien, som i løpet av dagen var blitt forvandlet til en bekk, med et fullt minnekort, nye unike naturopplevelser og en god følelse. Noen ganger er det helt all right...












Jeg tok med et par bilder av det herskapelige slottet. Det nederste bildet viser det nyoppførte tilbygget.


  

mandag 15. oktober 2012

Sesongstart

Endelig var dagen her som jeg har lengtet etter... I dag startet årets sesong i kamuflasjene våre for mitt vedkomne. To av fotokameratene mine hadde tjuvstartet sesongen i forrige uke, og mens jeg lå og plasket i Middelhavet tikket meldinger om at et hopetall med kråker og ravn, samt spurvehauk og hønsehauk allerede hadde funnet veien til matfatet.



Vi startet foringen ved begge skjulene samtidig med at de første elgene ankom slakteriet i forrige uke og vi fikk tilgang på slakteavfall. Mange kilo elgkjøtt har allerede fått vinger å fly med.

Dagen i dag var en høstdag med skikkleig ruskevær. Nordøsten blåste friskt og regnet pisket til tider mot rutene i "Slottet". Da var det godt å sitte lunt og varmt bak kameraet. Vårt nyeste fotoskjul har i år blitt oppgradert med både innebygd do, vedovn og en sengebrisk. De gærne skal ha det godt sies det...

Det ble en god sesongstart. Bakgrunnen var malt i flotte høstfarger, og kråker, ravn og nøtteskriker underholdt. Høydepunktet ble da en voksen hønsehauk slo seg ned på en elgribbe knappe halvannen meter utenfor glassene vår. Det var nesten så jeg måtte ty til vidvinkelen for å få med hele hauken i bilderuta.



Legg merke til speilingen i øynene på hauken.

mandag 30. juli 2012

Finland - Siste kveld i bjørneland

Så er årets Finlandstur historie. Den siste kvelden og natta tilbrakte jeg også nærmest den russiske grensa i "No mans land". Det ble en avslutning med en fin serie bjørnebilder. Årets tur gav langt bedre fotolys enn turen i fjor høst. Det betød også at flere minnekort ble fylt opp. Likevel skulle jeg gjerne hatt noen flere bilder av bjørn og ulv i det fine kveldslyset som til tider slikket myra. Det kan godt hende jeg blir å finne i bjørneland igjen om et års tid - på jakt etter nye motiver og unike opplevelser.

Takk til Tom og Arnfinn for en artig, siste natt i bjørneland, og en spesiell takk til Tom Schandy og Baard Næss som arrangerte turen.

Det tar på å sitte ca. 70 timer i kamuflasje i løpet av fem dager. Nå må lite søvn tas igjen før ferien er over og en ny jobb venter.









Finland - I jerveskogen

På torsdag satt jeg i kamuflasjen i jerveskogen. I løpet av kvelden, natten og morgenen fikk jeg besøk av to ulike jerver. Den siste jerven var et sørgelig syn etter brutalt møte med en bjørn. Men slik er naturen. Bjørnene dukket dessverre aldri opp, for jeg hadde håpet på å få bilder av bjørn i skogsmiljø også. Likevel var jeg godt fornøyd med å ha fått bilder av jerven.