onsdag 23. februar 2011

Tilbake fra kongeørnas rike

Helgen som var tilbrakte jeg i kongeørnas rike. Jeg satt i fotoskjulet til Jostein Hellevik på Dalen både lørdag og søndag. Kulissene med snødekte trær, kritthvite fjell og en skyfri himmel var de aller beste. Fotolys fra åtte om morgenen til over fire på ettermiddagen gav meg en god arbeidsøkt. Det eneste som kunne spolere dagene var hovedaktøren selv - kongeørna.

Lørdagen vil jeg helst forbigå i stillhet. I løpet av de tolv timene jeg satt i fotoskjulet, hadde jeg nærkontakt med ørn i knappe ti minutter. Det ble i underkant av tjue bilder på minnekortet og en usedvanlig lang dag på fem kvadratmeter. Det er lenge siden jeg har studert instruksjonsboka til kameraet så grundig som jeg gjorde på lørdag...

                                         300mm 1/1000s med f/6,3 +0,3EV og ISO 200

Søndagen begynte veldig bra. Den første kongeørna dukket opp før klokka hadde passert åtte på morgenen, og jeg hadde ørn på åtet kontinuerlig frem til klokka ti. I en kort periode satt det to kongeørner i hvert sitt tre. Den ene ørna ble sittende og sole seg i toppen av ei furu i nærmere halvannen time. Ikke spesielt spennende, og når den la på flukt skjedde det med stjerten til meg. Uansett fikk jeg fylt på minnekortet med hundre bilder og noen videosnutter, så jeg var langt mer fornøyd enn dagen før.

                                             300mm 1/800s med f/5,6 0EV og ISO 1600

                                           300mm 1/2000s med f/4,5 0EV og ISO 1600

                                           300mm 1/1250s med f/4,5 0EV og ISO 1600

                                           300mm 1/2000s med f/4,5 0EV og ISO 2000

                                           300mm 1/4000s med f/4,5 0EV og ISO 2000

Likevel står mine to godværsdager i sterk kontrast til aktiviteten foran ørneskjulet tidligere denne uka. På mandag og tirsdag hadde det vært full fres foran ørneskjulet hele dagen, med seks forskjellige ørner innom åteplassen og like mange ganger havnet ørnene i klørne på hverandre. Men disse to dagene var det snøvær. I følge Jostein Hellevik har det alltid vært mye aktivitet på åteplassen når det har vært gråvær og snø i lufta. Jeg må derfor tilbake for å sitte i skjulet en dag med snøføyke.

Etter totalt fire dager i kongeørnas rike i vinter, har jeg blitt utrolig fascinert av disse majestetiske rovfuglene. Det har vært spennende å følge med på ørnas årvåkenhet og skarpe blikk, hvordan den med sitt kvasse nebb river opp kjøttbit etter kjøttbit fra åtet og ikke minst det imponerende vingespennet kongeørna har i flukt.

Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg jobbet i Nordsjøen eller at jeg var pensjonist, slik at jeg hadde hatt mer tid til fotografering. Det er så mange blinkskudd som fortsatt bare finnes i hodet mitt...

                                         300mm 1/3200s med f/6,3 +0,7EV og ISO 800

onsdag 16. februar 2011

Mer ørn på minnekortet?

Til lørdag tar jeg turen tilbake til Dalen og ørneskjulet. Jeg har nesten blitt besatt av kongeørn, og skal derfor tilbringe både lørdag og søndag i skjulet. Håpet er å få flere bilder av ørnen i flukt, og gjerne noen ørner som barker sammen på åteplassen. Det er drømmen. Jeg har ikke vært helt heldig de to dagene jeg har tilbrakt i skjulet så langt, men nå må det vel være min tur?  Om det blir mer ørn på minnekortet og en drømmestart på vinterferien gjenstår å se...

På mandag hadde det vært full fres foran ørnskjulet med tre ørner på åteplassen samtidig, og de hadde visstnok havnet i klammeri også. Det var heldig for de som befant seg i skjulet den dagen. Men hvorfor var ikke jeg der da? Jeg har skjønt at naturfotografering handler om å være mye ute med kamera, for da øker naturligvis sjansene for å være på rett sted til rett tid. Hadde jeg bare hatt mer tid...

Førstkommende lørdag har jeg forresten en liten reportasje om kongeørn og fotografering i lokalavisa Varden. Jeg synes det er hyggelig å kunne dele mine naturopplevelser med flere enn de få som av og til stikker nesa innom bloggen min. Dessuten synes jeg det blir skrevet altfor lite positivt om dyreliv og naturopplevelser i lokalavisene. Derfor ble jeg glad da avisa ønsket å trykke mine ord og bilder.

torsdag 3. februar 2011

Ny dag i kongeørnriket

Lørdagen tilbrakte jeg i kongeørneriket Dalen. Jeg hadde gledet meg som en guttunge i flere uker til et nytt besøk i ørneskjulet til Jostein Hellevik. Det ene fluktbildet etter det andre hadde svirret rundt i hodet mitt i mange dager, om ikke uker. Forventningene mine var som alltid høye.

Lengre dager gjorde at jeg måtte være på plass hos Jostein grytidlig, mens det fortsatt var mørkt ute, og før jeg hadde fått en kort natt søvn ut av øyekrokene. Men hva gjør man ikke for et nærmøte med vår mest majestetiske rovfugl?

I følge Jostein hadde alle som har sittet i ørneskjulet så langt fått se kongeørn, men den siste oppdateringen var at aktiviteten på åteplassen ikke hadde vært like stor den siste tiden, som det den var i desember og begynnelsen av januar. Var det mildværet som var årsaken? Trengte ikke ørnene like mye energi når gradestokken hadde krøpet nærmere null? Det var derfor med stor spenning i kroppen jeg satte meg til i skjulet. Ville jeg få se ørn og ville jeg få gode fotomuligheter? Fluktbilder var den store drømmen. Tankene kvernet i hodet mitt mens mørket begynte å slippe taket.

Den første kongeørna satte seg på åteplassen klokka 08.20. Der ble den mer eller mindre sittende en time. Ørna forsynte seg grovt av den nyutlagte reven foran skjulet. Det gamle rådyret fikk ligge i fred. Det var ikke noe å si på matlysten til denne ungørna. Kongeørna var dessverre ikke alene på åteplassen. Den var omgitt av en hærskare med ravner. Det var ganske irriterende, for det var vanskelig å få "clean shots" av bare ørna. Da ørna forlot reven etter en times tid, hadde den tatt godt for seg. Ravnene tok seg av restene, og før lunsj var det bare knoklene igjen av mikkel.

                                                 300mm 1/250s med f/4 0EV og ISO 1600

Kongeørna kom ikke tilbake på åteplassen, men den var i området. Nå og da tok ravnene til vingene, et tydelig tegn på at ørna nærmet seg. Jeg fikk et par nye glimt av den mens den svevde over fotoskjulet, men det var langt utenfor skuddhold.

Det ble en lang dag i ørneskjulet, og jeg fikk nok et bevis på at jeg kunne vært kretsmester i tålmodighet. Man får god tid til refleksjoner på slike steder og på slike dager...

Jeg fikk dessverre ikke tatt fluktbildene jeg hadde drømt om, men jeg har booket skjulet på ny om noen uker. Jeg får håpe at lykken står meg bi neste gang.

                                                 420mm 1/250s med f/4 0EV og ISO 2000

                                                 420mm 1/250s med f/4 0EV og ISO 2000

                                               420mm 1/250s med f/4,5 0EV og ISO 2000

                                               420mm 1/200s med f/4,5 0EV og ISO 2000