mandag 19. desember 2011

Endelig kom kongen

Lørdagens julebord på slottet tok heldigvis ikke knekken på meg. Det var derfor enkelt å hoppe i turbuksa da klokkeradioen gav lyd fra seg. På vei til gammalskjulet viste temperaturmåleren på bilen -5 grader. Landskapet hadde beholdt vinterdrakta den tok på seg fredag. Billysene fikk snøkrystallene til å glitre som diamanter og på himmelhvelvingen blinket millioner av stjerner. Det var ikke uten grunn at godfølelsen snek seg inn under huden min.

Vel framme ved mitt andre hjem kunne jeg konstatere at torsdagens kjøtt hadde fått vinger og fløyet sin vei. Viltkameratet gav meg liten hjelp med å fortelle hvilken retning det hadde tatt. Nytt elgskav ble derfor lagt inni rådyrkalven og grevlingen før jeg tok plass foran propanovnen i skjulet. Det var ennå en stund til østhimmelen ville blekne.

Jeg fikk et forvarsel på at dette var min dag da en stor fugl fløy forbi fotoskjulet mens det ennå var høy iso og lange lukkertider. Sidesynet mitt kunne bare konstatere at den var større enn ravn.

Plutselig satt kongeørna i tørrgrana foran meg. Pulsen steg samtidig som leppene formet et forsiktig smil. Jeg lot kamera være i ro. En liten kamerabevegelse skulle ikke blåse denne sjansen. Etter noen sekunder i grana slapp kongen seg ned på rådyrkalven. Landingen med to meter vingespenn havnet kun på mitt private minnekort.




Kongen satt og spiste elgskav i over 20 minutter før den lydløst og uten forvarsel slapp seg ut over dalen. Sannsynligvis ble den skremt av en ivrig turgåer i området. Rett etter at ørna hadde forsvunnet, hørte jeg tydelige skritt i skaresnøen. Bittert, men naturen er fri for alle...


Kongen kom dessverre ikke tilbake, men en hønsehauk dukket opp etter at sola hadde forsvunnet bak fjellene i sørvest.



Endelig hadde kongen kommet på besøk. Vi begynte å legge ut åte i begynnelsen av oktober, men høstens mildvær får ta skylda for at ørna har latt vente på seg. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen!

lørdag 17. desember 2011

Julebord på slottet

I ly av mørket ruslet fire fotonisser oppover til slottet med tunge sekker. Foruten fotoutstyr, var sekkene i dag lastet med ribbe, medisterkaker, julepølser og riskrem. Det var tid for å arrangere vårt første julebord i det nybygde fotoskjulet.

De fjærkledde glimret dessverre med sitt fravær. Derfor ble dagens høydepunkt utvilsomt juletallerkenen. Poteter ble kokt, ribbe, medisterkaker og pølser varmet opp. Hele dalen ble dekket av et tett lag med ribbeos, og det var bare så vidt solstrålene klarte å bryte gjennom. Det merkelige var at ikke all verdens fugler kom og hakket på glassrutene i håp om å få en smakebit av jul. Julemiddagen ble forøvrig toppet med riskrem til dessert. Det må nevnes at undertegnende som vanlig fant mandelen og ble belønnet med en feit marispangris.



Til tross for at minnebrikkene var like tomme da vi dro som da vi kom, hadde vi en særdeles hyggelig dag på slottet. Det er jo bare å håpe på at en ny tradisjon har blitt født...

tirsdag 13. desember 2011

The eagle has landed

Søndag kveld bar det til skogs for å sjekke åteplassen foran gammalskjulet. Regnvær gjorde veiene speilblanke og kjøreturen til et sjansespill, men hva ofrer man ikke for hobbyen sin?

Jeg hadde ikke vært ved gammalskjulet siden mandag kveld. Slakteavfallet jeg la ut da var selvsagt borte. Grevlingen hadde også slanket seg betraktlig i løpet av uka. Jeg skulle gjerne visst hvem som hadde vært på besøk. Mest sannsynlig var det kråkefugler, hønsehauk og rev som hadde hatt etegilde.

Vi har hatt et viltkamera stående på plassen noen uker, men det har ikke fungert tilfredsstillende så langt. Kun portretter av en ivrig fôrer hadde funnet veien til minnebrikka. Derfor var det bare så vidt jeg tok bryet med å sjekke kameraet i regnværet. Til min store glede hadde kameraet fanget 30-40 bilder av en kongeørn. Yes, the eagle has landed...

                                                                                            Arkivfoto

Det skal bli spennende å følge med fremover. Desember har erfaringsmessig vært en måned med mye ørneaktivitet på åteplassen. Jeg klarer knapt å vente til anledningen byr seg å sitte i gammalskjulet igjen.

mandag 12. desember 2011

Førjulstemning i Øyfjell

Det ble familietur til hytta i Øyfjell denne helgen. Det var et godt valg. Vel fremme fredag kveld ble vi møtt med 30-40 cm puddersnø og snøkrystaller som blinket som diamanter i måneskinnet. Snøtunge trær sammen med Luna skapte eventyrstemning på hytta.


Vi hadde ikke besøkt hytta siden begynnelsen av oktober. Derfor var det på tide med en førjulstur. Lei av høstens mildvær var vi på jakt etter snø og vinterstemning, samtidig som årets julekortbilde hadde latt vente på seg.

onsdag 23. november 2011

Mens jeg venter på kongen

Fredag kveld la jeg ut et rådyr og en grevling foran gamle, nostalgiske Haukebu. Nysgjerrigheten på aktiviteten foran bua rev meg søndag morgen ut av den varme, gode senga mens alle andre befant seg i dømmeland.

                                          34mm 1/160s med f/6,3 -0,33EV og ISO 500

Yr hadde meldt overskyet vær hele dagen, mens Storm gav håp om en fargesprakende morgenhimmel. Realiteten ble tjukk tåke med sikt på knappe femti meter. Etter mange dager med grått mildvær gleder jeg meg stort til kong vinter kommer og bytter ut kulissene.

Det var liten tvil om at det hadde vært stor aktivitet på åteplassen i løpet av lørdagen. Rådyret var skrumpet betraktelig i løpet av et døgn. Mange spørsmål svirret rundt i hodet mens jeg monterte opp kamera. Var det hønsehauken som hadde hatt kalas sammen med kråkefuglene, eller hadde kongen vært innom. Svaret får jeg aldri, men det kan vel ikke være lenge før ørna kommer på besøk.

                                          300mm 1/500s med f/5 -0,67EV og ISO 1000

I mens har jeg det utrolig artig med å fotografere hønsehauken. Den kommer høyt opp lista over mine favoritter.

                                         300mm 1/500s med f/5 -0,67EV og ISO 1000

søndag 20. november 2011

Innvielse av Slottet

Lørdag var det duket for innvielse av Slottet, vårt nye fasjonalble fotoskjul. Det ble en høytidelig markering med flott fuglesang, god stemning og ikke minst napoleonskake. Foruten vi som hadde bygget Slottet, var blåmeis, kjøttmeis, spettmeis, flaggspett, hønsehauk og kongeørn invitert. Den eneste som ikke dukket opp var kongen selv (les kongeørna).

Arbeidet med Slottet startet på sensommeren. Det har blitt mange dugnadstimer med bæring av materialer og snekring før vi kom i mål. Derfor var det en fornøyd gjeng som møtte opp halv sju på lørdag morgen. Endelig var det kun fotosekken som skulle bæres oppover de bratte bakkene.

                                                                          Foto: Jan Erik Tangen

Slottet er bygget romslig med plass til fire fotografer. Det er mulig å fotografere ut av alle de fire veggene. Til sammen er det 13 fotoplasser. Det som kanskje er spesielt med Slottet er at vi kan velge om vi vil fotografere gjennom enveisglass eller gjennom åpninger i stoffdukene. Alle glassene gir oss svært god oversikt over hva som skjer utenfor. Ingen av oss har erfaring med enveisglass fra før, så det skal bli spennede å se hvordan bildekvaliteten blir sammelignet med tradisjonelle løsninger.

                                                                        Foto: Jan Erik Tangen

                                                                         Foto: Jan Erik Tangen

                                                                         Foto: Jan Erik Tangen

Vi gleder oss til fortsettelsen, og vi har stor tro på mange unike opplevelser fremover.

søndag 13. november 2011

Tåkestemning ved haukeskjulet

En kald, klar luft møtte meg i det jeg åpnet utgangsdøra kl. 05.15 i dag tidlig. Etter uker med grått, trist mildvær var det godt å kjenne at temperaturen hadde presset seg under null. Over meg blinket stjernene og en stor måne lyste opp en mørk novembermorgen. Jeg begynte å fantasere om en fargerik østhimmel.

En skoletime etter avreise var jeg på plass ved fotoskjulet. Jeg kjente at jeg gledet meg, samtidig som kroppen var fylt med spenning. Egentlig er jeg alltid spent når jeg skal ut å fotografere, men det kriblet litt ekstra i dag. De siste turene til fotoskjulet hadde gitt få bilder. Ville hønsehauken dukke opp igjen? Og når ville kongeørna finne veien til matfatet?

Elgkjøtt ble lagt ut ved hver sin rot før jeg krøp inn i fotoskjulet og rigget opp min 300mm og 500mm. Det var ennå en god stund til østhimmelen gradvis ville blekne. Mens jeg ventet på lyset, satt jeg og lyttet. Til stillheten. Stillhet er næring for tankene mine. Jeg legger ikke skjul på at fotoskjulet har blitt mitt lille fristed fra hverdagens kjas og mas, og et sted hvor det er godt å få være i fred med tankene og drømmene sine.

Samtidig som østhimmelen lysnet kom tjukk tåke sigende. Bakgrunnen ble hvit og kjedelig. Ikke nå igjen! Bare av og til kunne jeg skimte innsjøen under meg. Ute var det fortsatt stille. Kun et par meiser hadde våknet til liv.

I det nitimen begynte på P1, forsøkte sola å presse seg gjennom tåka. Omtrent i samme øyeblikk oppdaget jeg en hauk ved den borterste rota. Gjennom 500mm så jeg at det var en voksen hønsehauk. Den hadde tydelige tverrstriper over brystet. Det var første gangen jeg hadde sett denne hauken foran skjulet.


                                      500mm 1/8000s med f/14 -4,33EV og ISO 1000

Hauken satte seg til rette og begynte å rive opp kjøtt fra et par elgknokler jeg hadde lagt ut. Den var hele tiden på vakt og kikket stadig opp mot himmelen samtidig som den la vingene rundt matfatet. I bortimot tre kvarter satt hauken og spiste 10-12 meter foran meg. Bildene raste inn på minnekortet i samme takt som lønna mi forsvinner ut av kontoen.

                                       500mm 1/640s med f/4 +0,35EV og ISO 1600

Dagen var reddet. Jeg var mer enn fornøyd. Om jeg ikke fikk noen gullbilder, fikk jeg oppleve et prakteksemplar av en hønsehauk på nært hold. Jeg kan ikke forestille meg en bedre hobby...

                                    500mm 1/2500s med f/6,3 +0,16EV og ISO 800

                                         500mm 1/1600s med f/6.3 0EV og ISO 1000

                                    500mm 1/2500s med f/5,6 -1,35EV og ISO 1000

fredag 14. oktober 2011

"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves..."

Klokkeradioen vekket meg 05.00 etter en kort natt søvn. Selv om øyelokkene føltes blytunge, var det ikke noe problem å komme seg i turbuksa. Rovfuglfotografering lokket. Himmelen var krydret med tusenvis av stjerner, og fullmånen lyste opp stien for meg i det jeg klatret opp steinura igjen med en altfor tung fotosekk og to påkjørte grevlinger. Gradestokken hadde krøpet under null, men t-shirten min var blitt gjennomvåt da jeg krøp inn i fotoskjulet. En 300mm og en 500mm ble rigget opp i gluggene. Jeg var klar!

På mandag hadde hønsehauken dukket opp litt før halv åtte. Det samme hadde den gjort på onsdag. Østhimmelen ble gradvis farget mer og mer oransje. En hønsehauk i siluett mot en oransje bakgrunn hadde gjort seg. Men hønsehauken kom ikke til avtalt tid i dag.

      300mm 1/400s med f/3,2 +0,3EV og ISO 2500

Jeg fikk bruk for en ferdighet jeg er tredobbelt kretsmester i. Nemlig venting. En stor hønsehauk hadde en lynvisitt innom åteplassen i to-tida. Den tok med seg et solid kjøttstykke og fløy sin vei før mine langsomme muskelfibre rakk å flytte kameraet i posisjon.

                                           300mm 1/500s med f/4 +0,3EV og ISO 640

Jeg var på nippet til å avslutte dagens fotoøkt i halv fire tida da en hønsehauk slo seg ned på rota seks-sju meter framfor meg. Kamerahuset stod på 500mm, men for å få plass til hele hauken i bilderuta måtte jeg over til 300mm. På rota hadde jeg festet et ekorn som jeg fant i veikanten dagen før. Hauken satte klørne i ekornet, men klarte ikke å få det med seg. Gang på gang prøvde rovfuglen å fly med ekornet, men det ville ikke bli med. Til slutt gav hauken opp og slapp seg ned på grevlingene som lå under rota. Der satt den og rev opp kjøtt i nesten halvannen time.

                                          300mm 1/400s med f/3,2 -0,3EV og ISO 640

                                          300mm 1/640s med f/2,8 -0,3EV og ISO 640

                                         300mm 1/640s med f/4 +0,3EV og ISO 640

                                           300mm 1/200s med f/4 -0,7EV og ISO 640

Det var ti stive fingre som slapp kamarahuset etter halvannen time med intens fotografering. Dette var heftig! Det sies at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. I dag var det definitivt verdt å vente.
 
                             500mm 1/250s med f/4 -1,0EV og ISO 1000

tirsdag 11. oktober 2011

Morgestemning med hønsehauk

Det var fortsatt bekmørkt mens jeg ruslet oppover stien til fotoskjulet. Kun noen svake lysstråler fra ei gammmel hodelykt fortalte hvor jeg kunne trå i steinura. Jeg hadde for anledningen fått låne et fotoskjul av noen venner. Det er alltid spennende å oppleve nye steder, så det kriblet litt ekstra denne høstmorgenen. Hønsehauken hadde i fjor vært en hyppig gjest på denne plassen. Men det var bare noen få dager siden åtet ble lagt ut, og derfor hadde jeg vage forventninger om å få oppleve vår største hauk.

Jeg hadde ikke før fått rigget opp stativ og kamera før en ung hønsehauk satt i tørrgrana rett foran meg. I noen små minutter ble skylaget malt i rosa. Dessverre var lyset svakt og iso måtte skrus opp. I et kort øyeblikk fablet jeg om en magisk soloppgang, men det ble med drømmen...

      300mm 1/160s med f/2,8 0EV og ISO 3200

Hønsehauken hadde flere kortere visitter i trærne rundt åteplassen i morgentimene, men kulissene var for det meste grå og kjedelige resten av morgenen.

           500mm 1/250s med f/4 +0,33EV og ISO 1000

                                       500mm 1/800s med f/6,3 +0,33EV og ISO 500

                                       500mm 1/800s med f/6,3 +0,15EV og ISO 500

                                         500mm 1/160s med f/4 -0,35EV og ISO 1000

mandag 10. oktober 2011

Kong vinter på snarvisitt

Sist helg tilbrakte jeg på hytta i Øyfjell. Lørdag var en strålende dag med sol fra nærmest skyfri himmel. Gradestokken passerte sju kalde ved midnatt og fra himmelhvelvingen glitret millioner av diamanter. Overraskelsen var derfor stor da kong vinter kom på visitt søndag morgen. Nok en gang viste naturen at den er uforutsigbar - heldigvis...

                                       500mm 1/100s med f/7,1 -1,33EV og ISO 1000

mandag 19. september 2011

"Mission impossible" i Dalen

Fredag ble min samboer og mine to barn sendt på flyet til Stavanger for å besøke familie og beskue en vellykket familieforøkelse. Derfor passet det godt at Jostein Hellevik sendte meg en mail med følgende beskjed: "Ring meg!" En hjemme-alene-helg ble uten betenkningstid byttet ut med en tur på hytta i Øyfjell, og herr Hellevik klarte å lokke meg til Dalen med "mission" spurvehauk.

                                            300mm 1/500s med f/4,0 0EV og ISO 2500

Jostein Hellevik er i gang med å etablere en foringsplass og et fotoskjul for meiser, skriker, spetter og forhåpentligvis mår. Grunnen til at herr Hellevik gav lyd fra seg, var at spurvehauker holdt på å terrorisere nøtteskrikene som hadde invadert foringsplassen.

                                           300mm 1/250s med f/4,0 0EV og ISO 2000

Jeg inntok den midlertidige doghousen halv sju lørdag morgen. Kvart på sju kom åtte til ti nøtteskriker til frokost, og et kvarter senere dukket en spurvehauk opp. Den lille, aggressive rovfuglen gikk umiddelbart til angrep på de jevnstore nøtteskrikene. Hauken gjorde "blitzangrep" fra alle tenkelige og utenkelige kanter, og i perioder befant jeg meg i sentrum av et massivt luftangrep.

                                          300mm 1/640s med f/4,0 0EV og ISO 2500

Selv om spurvehauken gjorde utallige lynangrep mot de hamstrende nøtteskrikene, slapp de med skrekken hver gang. Ingen medlemer av kråkefamilien mistet noe særlig mer enn ei fjær eller to mens angrepene pågikk.

                                              45mm 1/100s med f/7,1 0EV og ISO 2000

Jeg opplevde noen hektiske og trivelige timer i kamuflasjen, men det fortonet seg samtidig som ganske frustrende. For meg var det "mission impossible" å få festet spurvehaukens lynraske angrep til minnekortet. I stedet ble minnebrikka fylt opp med drøssevis av portrettbilder av både nøtteskrike og spurvehauk.

                                           300mm 1/400s med f/4,0 0EV og ISO 2000

                                          300mm 1/500s med f/4,0 0EV og ISO 2000

Det er liten tvil om at jeg må trene på fluktfotografering fremover...

                                          300mm 1/500s med f/4,0 0EV og ISO 2000

                                           300mm 1/640s med f/5,0 0EV og ISO 1600


søndag 4. september 2011

Til "Ingenmannsland"

Tirsdag morgen setter jeg kursen mot Finland for å tilbringe fire dager hos Lassi Rautiainen i "Ingenmannsland". Dette er en tur jeg har gledet meg stort til siden senvinteren. Endelig har uka kommet, og jeg kjenner det kribler etter å komme seg dypt inn i de finske skoger. Målet er selvsagt å få festet bjørn og kanskje ulv på minnekortet. Utallige bjørne- og ulvemotiver har svirret rundt i hodet mitt den siste tida. Det er litt skummelt å la forventningene få vokse, for jeg har mang en gang erfart at naturen er uberegnelig - heldigvis. Og med min flaks er nok sjansen stor for at jeg kommer hjem med flere kråkebilder enn bjørnebilder. Likevel kan ingen ta fra meg drømmen om å få oppleve nærmøte med bamse. 

fredag 19. august 2011

Himmelen brenner!

Det er ikke ofte jeg opplever å være på rett sted til rett tid, men det var jeg definitivt forleden kveld. Like før sola forsvant bak fjellene i vest ble himmelen til et inferno.

                                           500mm 1/640s med f/11 -0,7EV og ISO 640

                                           500mm 1/640s med f/18 +0,3EV og ISO 640
For en superamatør som meg er det langt mellom slike gylne øyeblikk... 

lørdag 13. august 2011

Trivelig kveld med fiskeørn

Mandag kveld rykket det som verst i utløserfinger'n. Heldigvis fikk jeg innvilget en liten kveldstur for å se til et fiskeørnreir ikke altfor langt fra heimen. Jeg hadde hørt at ørnungene hadde drevet intens flyvetrening den siste tida, så jeg var spent på om ørnene hadde forlatt reiret for å sette kursen sørover. Da jeg nærmet meg reiret, var det gledelig å høre fiskeørnas karakteristiske skrik på motsatt side av vannet. Popupteltet ble slått opp på sekunder i håp om å få et bilde eller to mens kveldens siste solstråler slikket reiret i toppen av furua.

Det tok ikke lang tid før først en ørn kom seilende og landet i reiret. Like etter kom nummer to, og til slutt dukket den tredje ørna opp. Den siste ørna var bare innom og avleverte en fisk før den forsvant i horisonten. To av ørnene ble sittende en god stund før også de la se på vingene og fløy over vannet. Det ble derfor et par trivelige timer i kamuflasjen før mørket fikk overtaket og jeg gjorde vendereis.

                                         500mm 1/1250s med f/5 -0,3EV og ISO 400

                                          500mm 1/1600s med f/5 -0,3EV og ISO 400

                                         500mm 1/1250s med f/5 -0,9EV og ISO 400

                                         500mm 1/1600s med f/5 -0,3EV og ISO 400

                                        500mm 1/1250s med f/5 -0,2EV og ISO 400

                                              500mm 1/640s med f/8 0EV og ISO 400