mandag 17. juni 2013

På jakt etter blåstrupa

Lørdag for ei uke siden stod jeg grytidlig opp for å jakte på blåstrupa. Turen gikk vestover til Haukelifjell. Planen var å være ved Haukeliseter ved soloppgang, men denne gangen hadde jeg ikke gjort hjemmeleksa mi. På Haukelifjell lå det fortsatt is på vannene, fjellbjørka stod i knopp og utgangspunktet mitt lå i skyggesida. Ute var det en isende nordavind som holdt kvikksølvet så vidt over frysepunktet. Jeg gjorde derfor en u-sving slik at jeg rakk tilbake til hytta for å lage frokost til resten av familien som var i ferd med å våkne til liv. Med andre ord en real bomtur.

Jeg gir sjelden opp. Søndag morgen gikk turen motsatt vei. Møsvasstangen var målet. Framme ved tangen ble jeg møtt av de flotteste kulisser. En skyfri himmel over en snøflekkete Hardangervidda i bakgrunnen var et eventyrlig skue. Opplevelsen ble ikke mindre av gjøkenes ko-ko som runget i alle himmelretninger eller traneparet som ruslet på myra i horisonten. Toppen ble nådd da fjellets nattergal omsider dukket opp i fjellbjørka foran meg. Endelig fikk jeg oppleve den vakre blåstrupehannen på nært hold.




onsdag 5. juni 2013

I bekkedalen

Mine gode fotovenn Jan Erik Tangen har avslørt en av sine hemmeligheter, en idyllisk og bortgjemt bekkedal i Grenland. Å rusle langs den flomstore bekken er som å bevege seg inn i en jungel. Bregnene står meterhøye mellom trær som strekker seg titalls meter mot lyset. På bakken ligger mosekledde rotvelter på kryss og tvers. Her har naturen fått gå sin gang uten menneskelige inngrep i lange tider. Nå på senvåren er bekkedalen farget i sterke grønnfarger.



For noen dager siden ruslet jeg innover bekkedalen på jakt etter nasjonalfuglen vår som har tilhold her inne. På veien stoppet jeg opp flere steder for å beskue vannmengdene som presset seg fram på sin ferd mot havet. I ei bortgjemt lomme på fotosekken fant jeg et støvete ND-filter, og jeg tok meg tid til å leke med lange lukkertider og rennende vann.



Fossekallen hadde i fjor reir i en fjellvegg over en fosshøl et stykke innover dalen. I fjor på denne tida var ungene ute av redet. Den kjølige våren i år får ta skylda for at fossekallparet fortsatt fløy med insektlarver til reiret. Jeg satt en god stund og posterte ved fosshølen. En vintererle dukket også opp langs bekkekanten mens jeg foreviget den kneisende nasjonalfuglen vår.






En slik dag er det deilig bare å være tilstede. Bruke sansene. Lytte til rennende vann - selve livsåren i dalen. Fuglesangen. Kjenne lukten av våt mold. Se hvordan nytt liv tar  form etter vinterdvale. Og ikke minst føle. Det er når jeg er ute i naturen at jeg har tid til å kjenne på følelsene. Naturen gir ro og harmoni.