mandag 19. desember 2011

Endelig kom kongen

Lørdagens julebord på slottet tok heldigvis ikke knekken på meg. Det var derfor enkelt å hoppe i turbuksa da klokkeradioen gav lyd fra seg. På vei til gammalskjulet viste temperaturmåleren på bilen -5 grader. Landskapet hadde beholdt vinterdrakta den tok på seg fredag. Billysene fikk snøkrystallene til å glitre som diamanter og på himmelhvelvingen blinket millioner av stjerner. Det var ikke uten grunn at godfølelsen snek seg inn under huden min.

Vel framme ved mitt andre hjem kunne jeg konstatere at torsdagens kjøtt hadde fått vinger og fløyet sin vei. Viltkameratet gav meg liten hjelp med å fortelle hvilken retning det hadde tatt. Nytt elgskav ble derfor lagt inni rådyrkalven og grevlingen før jeg tok plass foran propanovnen i skjulet. Det var ennå en stund til østhimmelen ville blekne.

Jeg fikk et forvarsel på at dette var min dag da en stor fugl fløy forbi fotoskjulet mens det ennå var høy iso og lange lukkertider. Sidesynet mitt kunne bare konstatere at den var større enn ravn.

Plutselig satt kongeørna i tørrgrana foran meg. Pulsen steg samtidig som leppene formet et forsiktig smil. Jeg lot kamera være i ro. En liten kamerabevegelse skulle ikke blåse denne sjansen. Etter noen sekunder i grana slapp kongen seg ned på rådyrkalven. Landingen med to meter vingespenn havnet kun på mitt private minnekort.




Kongen satt og spiste elgskav i over 20 minutter før den lydløst og uten forvarsel slapp seg ut over dalen. Sannsynligvis ble den skremt av en ivrig turgåer i området. Rett etter at ørna hadde forsvunnet, hørte jeg tydelige skritt i skaresnøen. Bittert, men naturen er fri for alle...


Kongen kom dessverre ikke tilbake, men en hønsehauk dukket opp etter at sola hadde forsvunnet bak fjellene i sørvest.



Endelig hadde kongen kommet på besøk. Vi begynte å legge ut åte i begynnelsen av oktober, men høstens mildvær får ta skylda for at ørna har latt vente på seg. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen!

lørdag 17. desember 2011

Julebord på slottet

I ly av mørket ruslet fire fotonisser oppover til slottet med tunge sekker. Foruten fotoutstyr, var sekkene i dag lastet med ribbe, medisterkaker, julepølser og riskrem. Det var tid for å arrangere vårt første julebord i det nybygde fotoskjulet.

De fjærkledde glimret dessverre med sitt fravær. Derfor ble dagens høydepunkt utvilsomt juletallerkenen. Poteter ble kokt, ribbe, medisterkaker og pølser varmet opp. Hele dalen ble dekket av et tett lag med ribbeos, og det var bare så vidt solstrålene klarte å bryte gjennom. Det merkelige var at ikke all verdens fugler kom og hakket på glassrutene i håp om å få en smakebit av jul. Julemiddagen ble forøvrig toppet med riskrem til dessert. Det må nevnes at undertegnende som vanlig fant mandelen og ble belønnet med en feit marispangris.



Til tross for at minnebrikkene var like tomme da vi dro som da vi kom, hadde vi en særdeles hyggelig dag på slottet. Det er jo bare å håpe på at en ny tradisjon har blitt født...

tirsdag 13. desember 2011

The eagle has landed

Søndag kveld bar det til skogs for å sjekke åteplassen foran gammalskjulet. Regnvær gjorde veiene speilblanke og kjøreturen til et sjansespill, men hva ofrer man ikke for hobbyen sin?

Jeg hadde ikke vært ved gammalskjulet siden mandag kveld. Slakteavfallet jeg la ut da var selvsagt borte. Grevlingen hadde også slanket seg betraktlig i løpet av uka. Jeg skulle gjerne visst hvem som hadde vært på besøk. Mest sannsynlig var det kråkefugler, hønsehauk og rev som hadde hatt etegilde.

Vi har hatt et viltkamera stående på plassen noen uker, men det har ikke fungert tilfredsstillende så langt. Kun portretter av en ivrig fôrer hadde funnet veien til minnebrikka. Derfor var det bare så vidt jeg tok bryet med å sjekke kameraet i regnværet. Til min store glede hadde kameraet fanget 30-40 bilder av en kongeørn. Yes, the eagle has landed...

                                                                                            Arkivfoto

Det skal bli spennende å følge med fremover. Desember har erfaringsmessig vært en måned med mye ørneaktivitet på åteplassen. Jeg klarer knapt å vente til anledningen byr seg å sitte i gammalskjulet igjen.

mandag 12. desember 2011

Førjulstemning i Øyfjell

Det ble familietur til hytta i Øyfjell denne helgen. Det var et godt valg. Vel fremme fredag kveld ble vi møtt med 30-40 cm puddersnø og snøkrystaller som blinket som diamanter i måneskinnet. Snøtunge trær sammen med Luna skapte eventyrstemning på hytta.


Vi hadde ikke besøkt hytta siden begynnelsen av oktober. Derfor var det på tide med en førjulstur. Lei av høstens mildvær var vi på jakt etter snø og vinterstemning, samtidig som årets julekortbilde hadde latt vente på seg.