Snørike Øyfjell

Etter uker med plussgrader, gråvær, regn og grønne omgivelser, lengtet vi etter snø og hvit vinter. Årets første helg ble derfor tilbrakt på hytta i Øyfjell.

Bygda er kjent for å være snørik. Det var liten tvil om at de siste ukers regnvær i lavlandet, hadde kommet i fast form i de øvre delene av Vest-Telemark. Høye brøytekanter, snøtunge trær og ei nærmest nedsnødd hytte møtte oss. Over en meter kram snø skapte de flotteste kulisser.

De samme kulissene gav en solid treningsøkt da hyttetaket skulle måkes og området rundt hytta ryddes for å gjøre det fremkommelig. Mellom snøryddingen ble det litt tid til å fotografere de fjærkledde vennene våre. Dompaper, lavskriker og meiser satte pris på selskap og noen brødbiter.

Postkort fra Gaustatoppen

Gaustatoppen i Telemark er en av Norges vakreste fjelltopper. Toppen strekker seg 1883 meter inn i himmelen og gir vidsyn over en sjettedel av fastlands-Norge. Det finnes mange "postkortbilder" av den populære toppen.

Jeg har i flere år hatt en drøm om nettopp å fotografere et postkortbilde av fjellet i høstgule farger, med et snøhvitt dryss på toppen under en skyfri himmel. Det er ikke så mange korte høstdager der denne sjansen byr seg, men på fredag øynet jeg en mulighet. Jeg visste at det hadde lagt seg snø på Gaustatoppen tidligere denne uken, samtidig som Yr meldte klarvær og nærmest vindstille. Et par telefoner til turistnæringen på Gaustablikk på torsdag kveld bekreftet at Gaustatoppen fortsatt var hvit. Derfor var det bare å hive seg i bilen grytidlig fredag morgen. Litt over klokka ni parkerte jeg bilen på Gaustablikk. Forholdene var nærmest slik jeg hadde drømt om. En hvit topp strakk seg inn i en nærmest kongeblå himmel omkranset av høstgule farger. Det gjaldt å utnytte noe magiske minutter for i høyden skifter forholdene raskt.

Litt over klokka elleve måtte jeg gjøre vendereis for å rekke et ettermiddagsskift, men for en gangs skyld var det greit å avslutte fotograferingen. Postkortbildet jeg hadde drømt lå på minnekortet.

Bloggtørke

Bloggen min har samlet støv den siste tiden. Jeg har hatt flere kortere fototurer, men de har blitt tilfeldige og ofte manglet mål og mening. Det har resultert i nærmest tomme minnekort, og tomme minnekort har gitt bloggtørke.

Det er på tide å få liv i et fotoprosjekt eller to utover høsten. Jeg har så vidt begynt å lete etter jerpa og håper å få hilse på den minste hønsefuglen om ikke så lenge. Om en måneds tid begynner jeg så smått å lokke hønsehauken til matfatet. Det skal bli spennende. Noen høstmotiver bør også være innefor rekkevidde.

I mellomtiden legger jeg ut noen bilder som er tatt før vi gikk over i en ny årstid.

Grønnstilk i solnedgang

 Soldogg og øyestikker 

 Tåkemorgen

Tåkemorgen

Lavskrike 

 Lavskrike

 Mårfanten

Mårfanten

 Multeplukker´n

Full storm på Haukelifjell

Lørdag for ei uke siden var det full storm på Haukelifjell. Med samboer og barn på helgetur til Sandnes, var jeg ikke sein med å pakke sekken og ta turen opp i fjellheien. Formålet med turen var egentlig å oppleve kolonnekjøring, og som ansatt i Statens vegvesen hadde jeg avtalt med brøytestasjonen om å få sitte på med brøytebilen over fjellet. Lørdag morgen kjørte jeg E134 mot Vågslid. Det var tilsynelatende fint vær, og på vei opp på fjellet stilte jeg meg undrende til behovet for kolonnekjøring under nærmest skyfri himmel. Min undring stoppet på vestsiden av Vågslidtunnelen. Der var det et snøinferno. Kolonnekjøringen pågikk mellom Vågslidtunnelen og Haukelitunnelen. På turen mellom tunnelene vekslet det fra sol og blå himmel til null sikt og en hvit snøvegg på alle kanter. Det kan nevnes at to av bilene i kolonnen havnet ut i brøytekanten etter bare noen hundre meter.

Tilbake ved Vågslidtunnelen fant jeg fram kamera. Det var ikke enkelt å stå støtt i stormen samtidig som snø pisket i ansiktet. Fingrene ble til istapper raskere enn bildene fant veien til minnekortet. Uansett var det herlig å kjenne på naturkreftene i vinterfjellet. Vi er heldige som bor i et land der det er vær!  

Himmelen brenner!

Det er ikke ofte jeg opplever å være på rett sted til rett tid, men det var jeg definitivt forleden kveld. Like før sola forsvant bak fjellene i vest ble himmelen til et inferno.

                                           500mm 1/640s med f/11 -0,7EV og ISO 640

                                           500mm 1/640s med f/18 +0,3EV og ISO 640

For en superamatør som meg er det langt mellom slike gylne øyeblikk... 

Is og vann

Forrige søndag tok jeg en formiddagstur til Svanstul for å se etter fossekallene. Etter å ha ruslet opp og ned elva flere ganger, måtte jeg bare konstatere at fuglene fra i vinter var som sunket i elva.

I stedet for å vende nesa hjemover med en gang, satte jeg meg ned på en fjellrabbe ved elva og lekte med kameraet. Is og rennende vann  gav noen fine motiver.

         70mm 1/4s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200

                                   150mm 1/5s med f/7,1 +0,7EV og ISO 200

                                                98mm 1/5s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200

Fototørke

Etter den siste tiurleiken i våres, opplevde jeg en ordentlig fototørke. Jeg hadde gått litt tom, og jeg klarte ikke å finne på noen nye "fotoprosjekter". Det resulterte i at kameraet ble liggende i fotosekken og støve ned. Speilrefleksen ble liggende i dvale fra midten av mai og frem til for et par helger siden. De eneste bildene jeg hadde tatt gjennom sommeren, var feriebilder av arvingene.

Som en ivrig "følger" på mange naturfotoblogger, var det ganske frustrende ikke å komme i gang med noen egne prosjekter når den ene fotografen etter den andre publiserte sine blinkskudd. Egentlig hadde jeg trengt et spark bak...

For et par helger siden fikk jeg heldigvis blåst bort noe av støvet på speilrefleksen. Jeg tok en snartur alene på hytta i Øyfjell. Da hadde jeg god tid til å rusle i et for meg nytt og ukjent område. Det var egentlig "moltejakta" på seinsommeren som brakte meg til dette området for første gang. Men med blikket mest festa mot bakken og skogens gull, fikk jeg bare sporadisk sett meg rundt.

Det er liten tvil om jeg har funnet et nærmest urørt område med mye gammel skog. Et par løene buer fra svunne tider er de eneste sporene fra menneskelig aktivtet. Jeg ble ikke mindre forelsket i området da jeg i tillegg oppdaget en tiurleik der...

                                 35mm 1/400s med f/7,1 +1,3EV og ISO 200

                                                24mm 1/80s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200

                                              24mm 1/40s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200

            34mm 1/800s med f/4 +0,7EV og ISO 200