søndag 16. mai 2010

Lønn for strevet...

Etter å ha tilbrakt fem netter på tiurleik i april og mai, sitter jeg igjen med en del bilder, men langt viktigere noen unike opplevelser. Det har vært spenning og mystikk å være til stede i gammelskogen når storfuglene har spilt. Jeg har rett og slett fått oppleve "Vårens vakreste skuespill".

I og med at jeg har vært så heldig å få tatt del i et av naturens drama i vårskogen, tenkte jeg å dele noen av opplevelsene mine med flere. Derfor skrev jeg en reportasje jeg kalte "Vårens vakreste skuespill" og sendte den til begge lokalavisene. Den ene avisa viste interesse for reportasjen, og etter et par mail fikk jeg beskjed om at de ville kjøpe stoffet mitt. Kjøpe? Det hadde ikke vært i mine tanker å skulle selge noe. Reportasjen hadde jeg skrevet for gøy, og for at noen flere enn jeg skulle få ta del i mine opplevelser i tiurskogen.

Reportasjen min skal visstnok trykkes i et bilag som avisa Varden gir ut om kort tid. Og jeg har fått lønn for å gjøre noe av det mest artige jeg vet, nemlig å ligge på leik...

tirsdag 11. mai 2010

Den skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli...

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på tiurleiken. Høneuka er historie, og det mest intense spillet har vært, men tiurene holder det det fortsatt gående på leiken. Det fikk jeg bekreftet da jeg hadde med meg min 5 år gamle sønn i tiurskogen forrige helg.

Tiurene vekket meg rekordtidlig, det vil si klokka 03.15. Da var det fortsatt skumring, og jeg kunne bare høre fuglene. Det var ikke det samme "trøkket" og intensiteten i spillet, men de holdt det mer eller mindre gående frem til soloppgang. Da ble de brått stille, selv om fuglene fortsatt befant seg på leikplassen. Når det nærmer seg slutten av leikperioden, flyr tiurene mye tidligere opp i furutrærne for å beite enn hva som er tilfelle før høneuka. Dette er et tegn på at vårens vakreste skuespill er på hell.

Sønnen min Lars har blitt "hjernevasket" av far sin som har tilbringt store deler av våren på leik. Derfor var han ikke vanskelig å be da han fikk tilbudet om å være med. Problemet var at guttungen sov som en stein, og jeg måtte dra ham ut av soveposen for at han skulle få et glimt av tiuren. Men han fikk sett den, og han var "stolt som en tiur" da han fikk med seg noen bilder i barnehagen på mandag.

lørdag 1. mai 2010

Amatørfeil på siste natt i tiurskogen

Det var godt å komme tilbake i tiurskogen etter nok en hektisk arbeidsuke. Dagene og ukene flyr, men når jeg kommer ut i skogen settes håndbrekket på for en stakket stund. Skuldrene senkes, pulsen inntar hvilemodus og stillheten gir rom for refleksjoner. Jeg føler meg priviligert!

Dette var trolig min siste natt på leiken min. Ikke bare for i vår, men kanskje for alltid. I løpet av året blir sannsynligvis tiurskogen min historie. Vemodig.

På de to foregående nettene i tiurskogen har jeg hatt teltet mitt stående på samme plassen. Det er tydelig at tiurene har hvert sitt revir rundt myra. Fra teltplassen har jeg kunnet se to forskjellige tiurer, men jeg er overbevist om at jeg har hørt to til. Derfor valgte jeg å flytte teltet denne siste natta for å prøve å få øye på de to andre tiurene.

Fra den nye teltplassen lyktes jeg å se den ene av de to "ukjente" tiurene. I tillegg lå det ei røy få meter fra teltet. Hun lå nok å ventet på den utvalgte, men hun måtte vente forgjeves. Jeg håpet i det lengste på at tiuren skulle kjenne sin besøkelsestid slik at jeg fikk festet akten på minnebrikka, men den gang ei. I stedet ble det nesten hundre ubrukelige bilder av tiuren og røya hver for seg. Jeg tror ikke et eneste bilde ble ordentlig skarpt! At jeg ikke kan lære meg til å sette opp iso for å få raske nok lukkertider. Jeg har visst en slags vrangforestilling om at bildene blir veldig kornete når jeg øker iso. Irriterende amatørfeil!

Selv om dette antakelig var siste natt på leiken, lot jeg teltet stå i tiurskogen. Jeg har nemlig et "furunåltynt" håp om å få til en overnatting også neste helg sammen med sønnen min Lars. Oddsene er ikke veldig høye etter sju helger på rad ute av heimen, men Lars kan være redningen...

                                               300mm, 1/13s med f/4 +0,7EV og ISO 640

                                                 300mm, 1/8s med f/5 +0,3EV og ISO 320

                                             300mm, 1/10s med f/3,5 +1,0EV og ISO 400

                                             420mm, 1/20s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200