Ulv, ulv!

Ulv, ulv! Nok en gang er det gitt fellingstillatelse på ulv i Telemark. Et streifdyr har blitt observert i området øst for Skien de siste par ukene. Det er ikke dokumentert at gråbein har gjort noe skade. Siden Telemark ikke tilhører ulvesonen har ikke ulven rett til å leve i Telemark.

 

For enhver som er opptatt av å ha et rikt artsmangfold og som setter pris på alt naturen har å tilby, er det tragisk at ikke en rødlistet, enslig ulv skal få lov til å ta turen innom fylket vårt uten at det rykker i avtrekksfingeren til et utvalg rovdyrfiendtlige politikere og børsebærere.

Etter min mening har alle naturens skapninger lik rett til livets opphold her på moder jord akkurat som du og jeg, og naturen klarer fint å administrere sitt kretsløp dersom vi ikke forkludrer det til.



Jeg håper rovdyrvenner kan ta seg en skogstur i traktene øst for Gjerpensdalen for å holde gråbein på avstand til skuddkåte jegere i dagene som kommer.

Lykke til og god helg!

Bloggtørke

Bloggen min har samlet støv den siste tiden. Jeg har hatt flere kortere fototurer, men de har blitt tilfeldige og ofte manglet mål og mening. Det har resultert i nærmest tomme minnekort, og tomme minnekort har gitt bloggtørke.

Det er på tide å få liv i et fotoprosjekt eller to utover høsten. Jeg har så vidt begynt å lete etter jerpa og håper å få hilse på den minste hønsefuglen om ikke så lenge. Om en måneds tid begynner jeg så smått å lokke hønsehauken til matfatet. Det skal bli spennende. Noen høstmotiver bør også være innefor rekkevidde.

I mellomtiden legger jeg ut noen bilder som er tatt før vi gikk over i en ny årstid.

Grønnstilk i solnedgang

 Soldogg og øyestikker 

 Tåkemorgen

Tåkemorgen

Lavskrike 

 Lavskrike

 Mårfanten

Mårfanten

 Multeplukker´n

Mer moro i mårskogen

Måren har mer eller mindre daglig besøkt foringsplassen i mårskogen den siste tiden. Det har alltid blitt tomt for søtsakene i løpet av de mørkeste timene, men måren har ofte dukket opp ved daggry og solnedgang også. Til og med når sola har stått høyt på himmelen har den latt seg friste av rosiner og Sunda. Med andre ord mårens besøkelsestider har vært like forutsigbare som værmeldinga.

Måren er et utrolig listig dyr. Plutselig er den der, uten så mye som en lyd. Heldigvis sier småfuglene fra når nattens skygge nærmer seg. Like lydøst som den kommer, forsvinner den. Den viser seg aldri lenge av gangen, ofte bare i fem-seks minutter.

Det har vært tre ulike mår innom foringsplassen. En hann, hunn og et yngre individ. Hannen har virket tryggest blant fremmede lyder og lukter, og det er den som oftest har besøkt foringsplassen. Hunnen har  bare vært innom en gang, mens den minste har vist seg ved flere anledninger.

Måren er utrolig smidig, og den snor seg elegant innimellom stubber, røtter, langs trestammer og greiner.

I mårskogen

Måren trives aller best i urskogen, der trærne får tid til å bli gamle og grovvokste før de faller om og dør. Her ligger det rotvelter på kryss og tvers blant mosegrodde stubber, steiner og fjellnabber.

I den lyseste årstida må måren også bruke de lysere timene til å lete etter mat. På denne tida er det håp om å få et glimt av nattens skygge som den kalles. Men skal du mulighet til å se måren, bør du legge ut mat. Selv om måren er et rovdyr med smågnagere, ekorn og fugler på menyen, er den svak for søtsaker. Sunda og rosiner er godsaker den setter pris på.

Bildene er tatt i en bortgjemt urskog ikke alfor langt unna heimen.

Ut i naturen - seervideokonkurransen

I dag leste jeg i avisa at Ut i naturen på NRK1 presenterer årets ti finalister i seervideokonkurransen.  Selv har jeg sendt inn et innslag fra mitt nærmøte med gaupe tidligere i år. Derfor blir det spennende å se om jeg er blant finalistene. Det er bare å krysse fingrene.

Finland - Siste kveld i bjørneland

Så er årets Finlandstur historie. Den siste kvelden og natta tilbrakte jeg også nærmest den russiske grensa i "No mans land". Det ble en avslutning med en fin serie bjørnebilder. Årets tur gav langt bedre fotolys enn turen i fjor høst. Det betød også at flere minnekort ble fylt opp. Likevel skulle jeg gjerne hatt noen flere bilder av bjørn og ulv i det fine kveldslyset som til tider slikket myra. Det kan godt hende jeg blir å finne i bjørneland igjen om et års tid - på jakt etter nye motiver og unike opplevelser.

Takk til Tom og Arnfinn for en artig, siste natt i bjørneland, og en spesiell takk til Tom Schandy og Baard Næss som arrangerte turen.

Det tar på å sitte ca. 70 timer i kamuflasje i løpet av fem dager. Nå må lite søvn tas igjen før ferien er over og en ny jobb venter.

Finland - I jerveskogen

På torsdag satt jeg i kamuflasjen i jerveskogen. I løpet av kvelden, natten og morgenen fikk jeg besøk av to ulike jerver. Den siste jerven var et sørgelig syn etter brutalt møte med en bjørn. Men slik er naturen. Bjørnene dukket dessverre aldri opp, for jeg hadde håpet på å få bilder av bjørn i skogsmiljø også. Likevel var jeg godt fornøyd med å ha fått bilder av jerven.

Finland - Tilbake til "No mans land"

Tirsdagens lange timer ved den lille innsjøen var glemt da jeg på ny ruslet mot "No mans land" på onsdag. Ny kveld, nye muligheter og nye drømmer om det perfekte bildet.

Kort fortalt ble det en kveld og natt med mye aktivitet, spesielt i de mørkeste timene. Jeg satt alene i den minste kamuflasjen og hørte bjørner surklet og plasket rundt meg hele natta gjennom. Alle lydene, inkludert et par kraftige bjørnebrøl holdt Ole Lukkøye unna. Høydepunktene ble nok likevel nærmøtet med en hunn- og hannulv på morgensiden. Dessverre dukket ulvene opp før de første solstrålene.

Finland - En liten nedtur

Den andre kvelden i Finland tilbrakte jeg i en kamuflasjehytte ved en liten innsjø. Håpet var å få speilbilder av bjørn eller ulv. Både bamse og gråbein hadde kun noen lynvisitter innom innsjøen i løpet av de fjorten timene jeg satt der. Det ble kun en håndfull bilder. Nedturen var et faktum.

I morgen skal jeg tilbake til "No mans land".