søndag 26. februar 2012

Naturfotografer er ikke som andre fotografer...

På tirsdag kveld tok jeg turen til gammalskjulet for å sjekke viltkameraet. Kun ett kongeørnbesøk på over ei uke var alt på minnebrikka. Var det de siste ukene med mildvær som hadde skylda eller hadde ørnene alt begynt å finne tilbake til revirene sine?

Jeg gravde spekulasjonene ned i den lille snøen som var igjen foran gammalskjulet og bestemte meg for å prøve lykken dagen etter. Jeg hadde liksom ikke lyst til å gi slipp på de majestetiske fuglene enda. Dessuten hadde jeg en flott rødrev i fryseboksen. Den måtte uansett ut av fryseren dersom jeg skulle få plass til sommerens grillmat.

Naturfotografer er ikke som andre fotografer. Til tross for at det var større sjanse for å vinne i vikinglotto på onsdag, satte jeg klokkeradioen på vekking kl. 04.30. Jeg klamret med til mine gjentakelser om at det er uforutsigbarheten som gjør naturfoto så spennende, og at du aldri kan vite hva som skjer.

Klokka 05.58 var jeg på plass i gammalskjulet. Jeg visste at jeg hadde mange timer i campingstol foran meg. I følge lokalavisa var det ikke solnedgang før nærmere barnetv-tid.
Selv om jeg ikke var overfylt av optimisme, fortalte magefølelsen at det kom til å skje noe foran 300mm min denne dagen. Dessuten hadde jeg vinterferie, så jeg kunne unne meg et halvt døgn i mitt eget selskap.

Jeg hadde erfart flere ganger tidligere at magefølelsen ikke er noe du skal kimse med. Presis klokka 13.34 dukket den første kongeørna opp. Den var tydelig skeptisk, og den satt lenge i toppen av furua før den fløy ned på reven. Kanskje var jeg for rask på utløseren, for ørna satt ikke mange sekundene før den slapp seg utfor skrenten. Tydeligvis fant den återester utenfor mitt synsfelt. Irriterende!


Heldigvis var ikke dagens fotoøkt over på bare noen sekunder. En time seinere dukket en annen kongeørn opp. Denne gangen var det den spraglete ørna som jeg hadde hatt de fleste ørnemøtene med i vinter. Ørna slapp seg raskt ned på reven og begynte umiddelbart å pelse den. Det holdt den på med i nærmere to timer.






Det ble mange nye portrettbilder av kongeørna til bildearkivet. Jeg satt lenge og håpet at den første ørna skulle dukke opp igjen og gi spragleørna kamp om reven, men den gang ei. Likevel ruslet jeg mer enn fornøyd tilbake til bilen i ly av mørket.

tirsdag 14. februar 2012

Drømmedag med kongeørn - en video

I løpet av de siste månedene har jeg blitt en fast deltaker på Helle naturfoto sine medlemsmøter. Her møter jeg likesinnede med en sterk interesse for natur og naturfotografering. Møtene i fotoforeningen er uhøytidelige der medlemmene samles til en hyggelig fotoprat og bildefremvisning. Denne gangen var det undertegnede sin tur til å vise fram bilder for de andre medlemmene. I den anledningen hadde jeg satt sammen en filmsnutt fra forrige søndag i gammalskjulet. Jeg tilbrakte både forrige lørdag og søndag i gammalskjulet, og begge dagene hadde jeg besøk av kongeørna, men på søndagen var det definitivt mest action foran objektivet. Her kommer en liten smakbit fra en drømmedag med kongeørn...

onsdag 8. februar 2012

Drømmehelg

Forrige helg gav åpning for to dager sammen med D3s'en. Samboer og unger var opptatt med sitt, og jeg fikk tillatelse til å drive med mitt. Valget var såre enkelt. Viltkameraet hadde fortalt om mer eller mindre daglige besøk av kongeørna foran gammalskjulet.

I hele høst og vinter har jeg besøkt åteplassen flere ganger i uka for registrere aktiviteten, samt å sørge for at det alltid har vært kjøtt der. Mange tunge sekker har blitt fraktet høydemeterne opp til skjulet, og noen desiliter svette har blitt lagt igjen i motbakkene. Derfor var det gledelig å se at innsatsen endelig hadde begynt å gi resultater.

Yr hadde meldt en kald helg. Gradestokken viste tjue blå kvart over fem lørdag morges. Ikke rart min Volkswagen måtte tenke seg om en gang eller to før den ville bli med på tur.

Framme ved Fislebekk var kulda glemt, og på vei opp svettelia med fotosekk, stativer og en rødrev var allerede de tjue blå gjort om til minst førti røde. Det var ingen ting å utsette på varmedressen jeg fikk til jul.

Etter at reven hadde lagt seg i posisjon, var det tid for å rigge stativer og kamera. Klokka hadde knapt passert halv sju, men jeg liker alltid å være på plass i god tid. Det var godt å kunne plugge inn radioen og lene seg tilbake i campingstolen en god stund før østhimmelen bleknet. Spenningen og forventningene var som vanlig på plass. I følge meterologene skulle det være solgløtt fra morgenen. Kanskje ville morgensola slikke over åteplassen og gi den varme farger. Kanskje ville kongen komme og delta i naturens eget fargespill. Kanskje, kanskje. Det var mange tanker som svirret rundt mens jeg satt og døset foran propanovnen.

Halveis ut i Friluftsmagasinet dukket kongen opp. Den satt noen minutter i ørnefurua for å beskue det nye åtet før den slapp seg ned på reven. Ørna begynte ivrig å rive opp den glødende revepelsen, og det tok ikke lang tid før det så ut som at noen hadde tømt ut ei pute rundt mikkel. I halvannen time satt kongeørna og forsynte seg av ferskt revekjøtt.




Kort tid etter at ørna hadde takket for seg, dukket hønsehauk jr opp. Ørna hadde gjort grovarbeidet, så det var enkelt for unghauken å forsyne seg av mikkel. Hauken satt omtrent like lenge som kongeørna og brystet svulmet opp som en forstuet ankel.


Lørdagen fylte 32gb med ørne- og haukemotiver. Det ble utallige portretter av spisende rovfugler. Dessverre ble himmelen tidlig dekket av et grått skylag og lyset ble deretter. Likevel kjørte jeg hjem med et solid smil rundt munnen, samtidig som jeg hadde begynt å drømme om morgendagen.

Søndagen var jeg tilbake i gammalskjulet. Ikke rart jeg kaller det mitt andre hjem. Nye 10-12 timer med spenning, speiding og venting lå foran meg. Værutsiktene lå an til gråvær og snø i lufta. Jeg hadde kanskje ikke det mest spennende lyset i vente, men ruskevær kan være godt ørnevær.


Om lørdagen hadde gitt meg mange etterlengtede bilder av kongeørna, ble søndagen helgens klimaks. Kongen kom samtidig med nitimens kjenningsmelodi på eteren, og den holdt meg med hyggelig selskap i fem kvarter. D3s'en hadde nok med å svelge unna bildene som gradvis fylte minnebrikka.

Straks ørna forlot matfatet, dukket den unge hønsehauken opp, men den fikk lov til å forsyne seg lenge av reven før plutselig to ørner viste seg. Det luktet action, og tok ikke mange sekundene før de braket sammen på bakken. Litt senere var det action på ny. Denne gangen i toppen av ei furu. Sannsynligvis var en tredje ørn innblandet i den siste ørnekampen. Aldri før har det vært så hett i gammalskjulet. Lua måtte av og innimellom måtte jeg tørke av to klamme hender. Heftig!



Da jeg trodde dagen var omme, og lyset gradvis ble visket ut, dukket den spraglete ørna opp igjen. En innflyving på åtet fra tørrgrana hadde jeg sett for meg hundre ganger i drømme, og jammen gikk ikke drømmen i oppfyllelse. Herlig! Isoen var dessverre høy, men et par brukbare bilder med fullt vingespenn ble det.


Det var en usedvanlig fornøyd fotograf som ruslet ned svettelia med to fulle minnekort. Søndagen stod for årets foreløpige høydepunkt i gammalskjulet. Jeg kan nesten ikke vente til neste åpning byr seg...