tirsdag 2. mars 2010

En tragedie

I helga tok jeg på ny turen over fylkesgrensa til Vestfold for å fotografere fossekallen sammen med Tommy Sørensen. Det vi trodde skulle bli en hyggelig fototur begynte med en tragedie.

Tommy og jeg hadde ikke gått mange meterne fra parkeringsplassen før vi oppdaget en sovende kattugle på en grein som hang ut over elva. Gleden over synet av en ugle ble dessverre kortvarig da det viste seg at den hadde viklet seg inn i et fisksnøre.

                                                                    300mm, 1/500s med f/3,2 +0,7EV og ISO 200

Fuglevennen Tommy fikk tak i en lokal ornitolog som kom oss til unnsetning. Ved nærmere ettersyn viste det seg at kattugla hadde ødelagt vingen sin. I følge ornitologen ville ikke ugla overleve på grunn av skaden, så det beste ville være å avlive den, og slik ble det...

Det mest tragiske ved denne opplevelsen var at kattuglas bane ble oss mennesker. Vi har ansvar for å rydde opp etter oss når vi er naturen!

Etter den tragiske starten på fototuren kunne vi endelig begynne å speide etter fossekallen. Det tok ikke lange tiden før vi både hørte og så flere av nasjonalfuglene våre. Det var egentlig bare å finne seg en plass med et tiltalende miljø. Fire-fem fossekaller underholdt oss i et par timer med både sang og nærkamper.

                                                                    300mm, 1/640s med f/2,8 +1,3EV og ISO 320

                                                                  300mm, 1/1250s med f/2,8 +1,3EV og ISO 400

                                                                   300mm, 1/1600s med f/2,8 +1,3EV og ISO 400

Nå er det ikke lenge før jeg selger fotoutstyrert og kjøper ei bowlingkule i stedet. Jeg synes aldri jeg klarer å ta skarpe bilder. Gode råd er kjærkomne...

1 kommentar:

  1. Heisann

    Takk for turen ja!
    Synd med ugla. Men tror vi gjorde det beste utav situasjonen.

    Når det gjelder bildene, synes jeg ikke de ser så uskarpe ut. Men de aller fleste av mine bilder ble også uskarpe.
    Og det har mye med situasjonen å gjøre. Litt dårlige lysforhold nedi elva der. Og man må ligge litt i grenseland med iso, lukker eller blender.
    Men det er frustrerende når man ikke føler at det klaffer. Men det snur seg garantert.

    Og bowling tror jeg kan bli kjedelig i lengden.
    :-)

    Det blir flere muligheter framover.
    Gleder meg til flere fugler og bedre lys.

    Vi snakkes!

    Tommy S

    SvarSlett