tirsdag 23. november 2010

Et sørgelig syn

Forrige uke fikk jeg vite at grunneieren hadde hogd rundt tiurleiken min fra i våres. I går ruslet minstemann og jeg en tur til tiurskogen for å se hvordan det så ut. Jeg hadde et utopisk håp om at grunneieren skulle ta hensyn til leiken, men det var et sørgelig syn som møtte sønnen min og jeg.

Den idylliske skauen med grov gran og furu var historie. I stedet så området ut som ei slagmark der skogsmaskinene hadde utkjempet sine kamper mot en forsvarsløs natur.



Jeg kjente både vemod og irritasjon der jeg speidet over restene av skauen. Dette var rett og slett trist! Mens jeg stod og kikket på det jeg hadde fryktet, men som jeg hadde et ørlite håp om at ikke skulle skje, fôr tankene tilbake til de flotte vårdagene jeg tilbrakte i skauen. Stemningen, stillheten, spenningen. Det er ingen ting som kan måle seg med å ligge i skauen om våren og bli vekket av kneppingen fra tiur... Mer trivelig vekkeklokke finnes ikke!

Det som irriterer meg er vår totale mangel på respekt for naturen og dens beboere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar