En gledelig overraskelse

Det har gått slag i slag med juleselskaper, men i går formiddag fikk jeg "permisjon" fra heimen et par timer. Da benyttet jeg fritida til å reise på julebesøk til fossekallen på Svanstul.

Det var ordentlig julekortstemning på Svanstul i går. Gradestokken viste -7 grader, sola skinte fra nærmest skyfri himmel og grantrærne stod vinterkledde etter de siste dagers snøfall. Jeg kunne sikkert tatt fine julekortbilder, men det var fossekallen jeg skulle hilse på. Dessuten er det lenge til neste års julekort skal sendes ut, så jeg lot julekortmotivene stå i fred.

Jeg fikk først øye på fossekallen nede ved trebrua, men den heiv seg på vingene og forsvant oppover elva. Jeg fulgte etter og observerte den for andre gang oppe i svingen, men det var ikke så lett å komme seg usett på skuddhold når jeg måtte bale i en meter dyp løssnø med kamera og stativ på skulderen. Derfor fortsatte den sin ferd oppover elva før jeg fikk gjemt meg bak ei snødekt gran. Jeg satte meg ned for å vente og se om den kom tilbake, men å sitte stille i nærmere 10 minus ble i kjøligste laget. Etter noen minutter fortsatte jeg jakten etter fossekallen, og for tredje gang fikk jeg et glimt av den. Nå hoppet den mellom noen snødekte steiner i elva, men den lot meg ikke komme nær denne gangen heller. Fossekallen snudde og fløy tilbake der vi kom fra. Det passet for øvrig bra for der lå fotosekken og skiene. Tilbake i svingen fikk jeg på nytt øyekontakt med fuglen der den satt og vippet på kanten av et isflak, men i iveren etter å komme på skuddhold klarte jeg å skremme den igjen, og den fløy nedover mot trebrua. Det var tydelig at fossekallen ikke satte pris på mitt julebesøk i dag...

Overraskelsen ble stor da det plutselig dukket opp en fossekall til i svingen. Det måtte ha vært en annen fugl fordi den ene hadde flydd nedover elva noen sekunder før den andre fuglen viste seg. Jeg som aldri hadde sett mer enn en fossekall i elva. Dette var en gledelig overraskelse. På grunn av mitt nærvær fløy også den andre fossekallen nedover mot trebrua uten at den heller ble festet til bildebrikka.

Det var tydelig at fossekallen ikke lot meg komme nærmere enn 12-15 meter, men jeg gir meg ikke så lett. På nyåret skal jeg melde meg på et repetisjonskurs i smyge- og åleteknikk i forsvaret...

Til lading på hytta

Etter en hektisk høst meldte behovet seg for å lade batteriet. Derfor hoppet jeg over årets julebord til fordel for noen dager alene i Øyfjell. Det finnes ikke noe bedre sted i verden enn hytta til svigers. Der finner jeg den uberørte naturen, stillheten og det primitive livet jeg lengter etter.

Jeg dro ikke på hytta bare for å ta livet med ro. Jeg reiste like mye for å oppleve naturen i vinterdrakt og for å kunne tilbringe noen dager sammen med kameraet.

Vinteren hadde virkelig kommet til Øyfjell. Langs veien var det meterhøye brøytekanter og trærne hang snøtunge mot bakken. Snøen glinset som diamanter under stjernehimmelen. Det var litt av en mottakelse jeg fikk...

Det var ikke så verst å oppleve naturen i vinterdrakt med dagslys heller.

                                                                       31mm, 1/320s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200

Mitt lille fotoprosjekt for turen var nøtteskrika. Jeg har observert flere nøtteskriker rundt hytta de siste gangene jeg har vært der, så jeg trodde det ville bli en enkelt å ta noen nærbilder av den fargerike fuglen.

Jeg la ut bødbiter og nøtter på et par "fotovennlige" steder rundt hytta og rigget meg til med kamera. Så fikk jeg bruk for noe av det jeg har blitt god til, nemlig å vente. Av og til fikk jeg noen glimt av nøtteskrika i det den fløy mellom noen grantrær, men den holdt seg hele tida på god avstand. Det jeg trodde skulle bli en smal sak, viste seg å bli en nøtt. Kun et par ganger, mens jeg satt med en forfrossen pekefinger på utløseren, gjorde den "blitzangrep" mot maten jeg hadde lagt ut og bare to bilder ble festet til brikka.

                                                                         300mm, 1/2500s med f/2,8 0EV og ISO 200

Vi har planlagt å feire nyttår på hytta, så det spørs om jeg ikke må ta med meg kamuflasjeteltet for å komme på bedre "skuddhold" på denne kråkefuglen.

Fossekallen på bankortet

For et par uker skulle jeg bestille nytt bankkort fra Sparebank 1. Under bestillingen i nettbanken ble jeg spurt om jeg ville ha mitt eget motiv på visakortet. Det var visstnok bare å laste ned et bilde fra pc'n min. Tja, hvorfor ikke tenkte jeg. Men hvilket bilde skulle jeg velge? Tanken som slo meg var at det måtte være et motiv som ingen andre hadde. Etter noen minutters betenkningstid, åpenbarte motivet seg for meg. Fossekallen! Et originalt valg vil nok de fleste si. Et godt valg sier jeg...

Forrige lørdag lå brevet med bankortet i postkassen. Jeg åpnet brevet med en viss spenning. Hvordan ville fossekallen ta seg ut på et bankkort? Jeg ble ikke skuffet. Derfor tok jeg stolt med meg bankortet for å vise det til min datter. "Se hva jeg har fått i posten dag," sa jeg med en fornøyd stemme. Datteren min ristet på hodet og sa: "Er det mulig pappa?"

Bomtur

I dag tok jeg en ny tur til Svanstul og elva mellom Svanstulvannet og Flekkeren. Målet for turen var nok en gang min kjære fotomodell fossekallen. Det var et flott, gyllent morgenlys på østhimmelen da jeg satte meg i bilen og forventningene var store da jeg en halv time senere parkerte på Svantul. Den forrige turen hadde nemlig gitt meg flere fine motiver av fossekallen. På veien opp hadde derfor det ene blinkskuddet etter det andre svirret rundt i hodet mitt.

Da jeg ankom elva, fikk jeg se et glimt av fossekallen i det den fløy oppover. Bra tenkte jeg, fordi det er på oversiden av brua de fineste steinene ligger. Med kameraet på stativet lusket jeg meg oppstrøms og satte det fra meg på en av fossekallens faste standplasser. Der satt jeg og ventet og ventet og ventet. Ingen fossekall var å se. Jeg lusket meg videre oppstrøms og satte meg til på "godplassen" som har gitt meg fine motiver før. På nytt satt jeg og ventet og ventet og...

Til slutt var tålmodigheten min brukt opp og jeg ruslet opp og ned elva flere ganger, men fossekallen var som sunket i vannmassene. Det var tydelig at fuglen ikke var interessert i selskap i dag. De store forventningene mine hadde fått seg en knekk og slukøret demonterte jeg utstyret før jeg ruslet tilbake til bilen.

Det var bare å konstatere at i dag ble det bomtur. Det er akkurat dette som gjør naturfoto spennende, for man kan aldri forutsi hva som kommer til å skje. Heldigvis...

På prøvetur med 300mm

I dag har jeg endelig fått prøvd 300mm. Jeg tok en tur til Svanstul og elva som renner mellom Svanstulvann og Flekkeren. Der holder min kjære venn fossekallen til. Sist jeg var på besøk, fikk jeg bare se noen få glimt av ham, så det var med en viss spenning jeg ruslet til elva. Heldigvis var han mer selskapssyk i dag og poserte småstresset for fotografen i noen minutter. Jeg fikk faktisk skutt 24 bilder før han fløy nedover elva og ble borte for meg.

                                                                         300mm, 1/160s med f/3,2 +0,3EV og ISO 200

300mm fungerte utmerket. Objektivet fokuserte raskt og presist og endelig ble det litt størrelse på motivet. 300mm kommer jeg utvilsomt til å få mye glede av fremover.

                                            

     

                                                                                   300mm, 1/200s med f/3,2 og ISO 200

Mitt første teleobjektiv

I går hentet jeg mitt første teleobjektiv på Posten. Det var et brukt Nikon AF-S 300mm f/2.8. Jeg har vært på utkikk etter en 300mm lenge og endelig fant jeg et hos Stavanger foto. Jeg gleder meg til å prøve objektivet. Det jeg ikke ser fram til, er å måtte leve på knekkebrød i lang tid fremover...