Etter den siste tiurleiken i våres, opplevde jeg en ordentlig fototørke. Jeg hadde gått litt tom, og jeg klarte ikke å finne på noen nye "fotoprosjekter". Det resulterte i at kameraet ble liggende i fotosekken og støve ned. Speilrefleksen ble liggende i dvale fra midten av mai og frem til for et par helger siden. De eneste bildene jeg hadde tatt gjennom sommeren, var feriebilder av arvingene.
Som en ivrig "følger" på mange naturfotoblogger, var det ganske frustrende ikke å komme i gang med noen egne prosjekter når den ene fotografen etter den andre publiserte sine blinkskudd. Egentlig hadde jeg trengt et spark bak...
For et par helger siden fikk jeg heldigvis blåst bort noe av støvet på speilrefleksen. Jeg tok en snartur alene på hytta i Øyfjell. Da hadde jeg god tid til å rusle i et for meg nytt og ukjent område. Det var egentlig "moltejakta" på seinsommeren som brakte meg til dette området for første gang. Men med blikket mest festa mot bakken og skogens gull, fikk jeg bare sporadisk sett meg rundt.
Det er liten tvil om jeg har funnet et nærmest urørt område med mye gammel skog. Et par løene buer fra svunne tider er de eneste sporene fra menneskelig aktivtet. Jeg ble ikke mindre forelsket i området da jeg i tillegg oppdaget en tiurleik der...
35mm 1/400s med f/7,1 +1,3EV og ISO 200
24mm 1/80s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200
24mm 1/40s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200
34mm 1/800s med f/4 +0,7EV og ISO 200