Til lading på hytta

Etter en hektisk høst meldte behovet seg for å lade batteriet. Derfor hoppet jeg over årets julebord til fordel for noen dager alene i Øyfjell. Det finnes ikke noe bedre sted i verden enn hytta til svigers. Der finner jeg den uberørte naturen, stillheten og det primitive livet jeg lengter etter.

Jeg dro ikke på hytta bare for å ta livet med ro. Jeg reiste like mye for å oppleve naturen i vinterdrakt og for å kunne tilbringe noen dager sammen med kameraet.

Vinteren hadde virkelig kommet til Øyfjell. Langs veien var det meterhøye brøytekanter og trærne hang snøtunge mot bakken. Snøen glinset som diamanter under stjernehimmelen. Det var litt av en mottakelse jeg fikk...

Det var ikke så verst å oppleve naturen i vinterdrakt med dagslys heller.

                                                                       31mm, 1/320s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200

Mitt lille fotoprosjekt for turen var nøtteskrika. Jeg har observert flere nøtteskriker rundt hytta de siste gangene jeg har vært der, så jeg trodde det ville bli en enkelt å ta noen nærbilder av den fargerike fuglen.

Jeg la ut bødbiter og nøtter på et par "fotovennlige" steder rundt hytta og rigget meg til med kamera. Så fikk jeg bruk for noe av det jeg har blitt god til, nemlig å vente. Av og til fikk jeg noen glimt av nøtteskrika i det den fløy mellom noen grantrær, men den holdt seg hele tida på god avstand. Det jeg trodde skulle bli en smal sak, viste seg å bli en nøtt. Kun et par ganger, mens jeg satt med en forfrossen pekefinger på utløseren, gjorde den "blitzangrep" mot maten jeg hadde lagt ut og bare to bilder ble festet til brikka.

                                                                         300mm, 1/2500s med f/2,8 0EV og ISO 200

Vi har planlagt å feire nyttår på hytta, så det spørs om jeg ikke må ta med meg kamuflasjeteltet for å komme på bedre "skuddhold" på denne kråkefuglen.