Bomtur

I dag tok jeg en ny tur til Svanstul og elva mellom Svanstulvannet og Flekkeren. Målet for turen var nok en gang min kjære fotomodell fossekallen. Det var et flott, gyllent morgenlys på østhimmelen da jeg satte meg i bilen og forventningene var store da jeg en halv time senere parkerte på Svantul. Den forrige turen hadde nemlig gitt meg flere fine motiver av fossekallen. På veien opp hadde derfor det ene blinkskuddet etter det andre svirret rundt i hodet mitt.

Da jeg ankom elva, fikk jeg se et glimt av fossekallen i det den fløy oppover. Bra tenkte jeg, fordi det er på oversiden av brua de fineste steinene ligger. Med kameraet på stativet lusket jeg meg oppstrøms og satte det fra meg på en av fossekallens faste standplasser. Der satt jeg og ventet og ventet og ventet. Ingen fossekall var å se. Jeg lusket meg videre oppstrøms og satte meg til på "godplassen" som har gitt meg fine motiver før. På nytt satt jeg og ventet og ventet og...

Til slutt var tålmodigheten min brukt opp og jeg ruslet opp og ned elva flere ganger, men fossekallen var som sunket i vannmassene. Det var tydelig at fuglen ikke var interessert i selskap i dag. De store forventningene mine hadde fått seg en knekk og slukøret demonterte jeg utstyret før jeg ruslet tilbake til bilen.

Det var bare å konstatere at i dag ble det bomtur. Det er akkurat dette som gjør naturfoto spennende, for man kan aldri forutsi hva som kommer til å skje. Heldigvis...