Forrige uke satte fotokamerat Tommy Sørensen og jeg kursen mot Dovrefjell. Hovedmålet med turen var fotografering av moskus. For min del var dette mitt første møte med den mektige moskusen, mens Tommy hadde hatt flere besøk på nasjonalfjellet tidligere.
Siden Snøheimveien var åpen for ferdsel, benyttet vi oss av muligheten til å komme noen kilometer vekk fra E6 og innover fjellet med bil før beina tok oss videre. En blanding av usikkerhet, spenning og forventninger kilte i magen i det vi ruslet med blytunge sekker innover Svånådalen. Usikkerheten knyttet seg til veivalget. Gikk vi i riktig retning for å få se moskus? Forventningene våre hadde bygd seg opp under kjøreturen gjennom Gudbrandsdalen mens vi diskuterte drømmemotiver av urdyret.
Heldigvis trengte vi ikke gå mange kilometer innover Svånådalen før en moskusflokk på 12-13 dyr åpenbarte seg for oss. Flokken gikk og beitet fredelig i kveldssola. Kamerautstyret ble rigget i rekordfart og de første bildene ble raskt festet til minnebrikka. Starten på vår lille fotoekspedisjon kunne ikke vært bedre.
700mm 1/125s med f/6,3 -0,7EV og ISO 500
500mm 1/250s med f/4,5 -1,0EV og ISO 400
700mm 1/250s med f/7,1 -0,3EV og ISO 800
Vi bestemte oss for å slå leir ikke langt fra den beitende moskusflokken. Det viste seg å være et godt valg, for flokken holdt seg i området de første dagene. Det gav mange fotomuligheter, men drømmen om moskus i soloppgang eller i siluett foran en gyllen kveldshimmel uteble. Likevel ble det mange portrettbilder i både sol, tåke og regn.
700mm 1/250s med f/5,6 -0,3EV og ISO 320
700mm 1/640s med f/5,6 -0,3EV og ISO 320
700mm 1/800s med f/5,6 -2,7EV og ISO 200
For min del var det utvilsomt spesielt å oppleve et nærmøte med de kraftige, raggete urdyrene fra fortida, som egentlig minnet om en krysning mellom storfe og sau. Respekten for disse dyrene var på forhånd stor, og pulsen steg i takt med at avstanden mellom dyrene og oss til tider var urovekkende kort.
700mm 1/125s med f/5,6 -0,7EV og ISO 320
Dovrefjell hadde mer å by på enn moskus. Tommy oppdaget en liten villreinflokk på 6-7 dyr i fjellsida på motsatt side av teltleiren vår. Vi visste at villreinen her var svært sky, men med vinden mot oss tok vi hver vår 500mm over skuldra for å gjøre et forsøk i komme innpå reinsdyra. Endelig fikk jeg bruk for krype- og åleteknikken jeg lærte i forsvaret. Smidige som to ormer ålet vi oss frem til en avstand på kanskje 100 meter fra reinsdyra. Det var utrolig spennende å smyge seg innpå disse sky dyrene, og vi lå lenge på åskammen og kikket før vi ble avslørt.
700mm 1/1000s med f/5,6 -0,3EV og ISO 250
700mm 1/800s med f/5,6 -0,3EV og ISO 250
En tur opp til toppen av Snøhetta var obligatorisk etter å ha overnattet et par dager ved foten av det høyeste fjellet utenfor Jotunheimen. Fra leirplassen så det ut til å være en grei ettermiddagstur, men det viste seg å være lengre, brattere og ikke minst mer steinete en først antatt. Oppstigingen til Stortoppen bestod av kampestein, så vi følte oss som to fjellgeiter der vi hoppet fra stein til stein oppover fjellsida. Til topps kom både Tommy og jeg, og det viste seg å være en formidabel utsikt fra 2286 moh.
32mm 1/800s med f/10 +0,3EV og ISO 200
32mm 1/800s med f/5,6 -0,3EV og ISO 200
Den siste dagen av oppholdet på Dovrefjell tilbrakte vi i Norges eldste naturreservat på Fokstumyra. Jeg hadde et stort håp om å få festet blåstrupe til minnebrikka, men den glimret merkelig nok med sitt fravær. I stedet fikk vi noen trivelige morgentimer med fotgrafering av et myrhaukpar og en elgokse. Ei jordugle viste seg også utenfor fotohold.
700mm 1/640s med f/7,1 +0,3EV og ISO 800
700mm 1/4000s med f/6,3 -0,3EV og ISO 800
700mm 1/1600s med f/5,6 0EV og ISO 800
700mm 1/2500s med f/6,3 0EV og ISO 1000
Etter å ha tilbrakt fire dager på Dovrefjell har jeg blitt bergtatt. Ikke av prinsessa eller dovregubben, men av fjellene, landskapet, naturen og de mektige moskusene. Om ikke Dovre faller med første, må jeg tilbake. Bilder av moskus i et høstfarget fjell eller et snødekt landskap frister.
500mm 1/100s med f/18 -0,3EV og ISO 1000