I dag fikk jeg et par timer permisjon av dronninga for å fotografere. Det ble en nærtur til Hoppestadelva. Elveløpet nedenfor godset til Løvenskiold er idyllisk og ikke minst isfritt.
Fantasien og kreativiteten min er underutviklet, så derfor falt valget på fossekallen som motiv igjen... Akkurat nå strever jeg med å ta skarpe nok bilder, så da er fossekallen et sikkert og utfordrende motiv for meg.
På dagens tur hadde jeg med meg både Doghouse kamuflasjetelt og stretchlaken. Teltet er veldig fint å sitte i når du kjenner til fossekallens bevegelsesmønster. Da handler det om å finne en sentral plass og vente på at den kommer. Etter to korte turer til den samme elva, har ikke jeg oversikt over bevegelsesmønsteret enda. Derfor gjorde et hvitt stretchlaken jobben som kamuflasje. Jeg kom ved et par anledninger veldig nær fossekallen. Avstanden var mindre enn fem meter på det nærmeste, og jeg kunne skyte mange bilder uten at den lot seg skremme i særlig grad. Ulempen med stretchlakenet var at snøen festet seg i store klumper til lakenet. Idéen om å bruke stretchlaken som kamuflasje fikk jeg forøvrig av Tommy Sørensen, alias TSNaturfoto.
Det ble i overkant av hundre fossekallbilder i dag, men det var svært få av dem jeg ble fornøyd med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke bildene mine blir skarpere enn de gjør. Akkurat nå grubler jeg veldig på hva jeg gjør feil...
300mm, 1/400s med f/2.8 +0,3EV og ISO 320
300mm, 1/500s med f/2,8 +0,3EV og ISO 320
300mm, 1/640s med f/2,8 +0,3EV og ISO 320
70mm, 1/125s med f/6,3 +0,7EV og ISO 320