søndag 31. januar 2010

Fotojakt i stretchlaken

I dag fikk jeg et par timer permisjon av dronninga for å fotografere. Det ble en nærtur til Hoppestadelva. Elveløpet nedenfor godset til Løvenskiold er idyllisk og ikke minst isfritt.

Fantasien og kreativiteten min er underutviklet, så derfor falt valget på fossekallen som motiv igjen... Akkurat nå strever jeg med å ta skarpe nok bilder, så da er fossekallen et sikkert og utfordrende motiv for meg.

På dagens tur hadde jeg med meg både Doghouse kamuflasjetelt og stretchlaken. Teltet er veldig fint å sitte i når du kjenner til fossekallens bevegelsesmønster. Da handler det om å finne en sentral plass og vente på at den kommer. Etter to korte turer til den samme elva, har ikke jeg oversikt over bevegelsesmønsteret enda. Derfor gjorde et hvitt stretchlaken jobben som kamuflasje. Jeg kom ved et par anledninger veldig nær fossekallen. Avstanden var mindre enn fem meter på det nærmeste, og jeg kunne skyte mange bilder uten at den lot seg skremme i særlig grad. Ulempen med stretchlakenet var at snøen festet seg i store klumper til lakenet. Idéen om å bruke stretchlaken som kamuflasje fikk jeg forøvrig av Tommy Sørensen, alias TSNaturfoto.

Det ble i overkant av hundre fossekallbilder i dag, men det var svært få av dem jeg ble fornøyd med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke bildene mine blir skarpere enn de gjør. Akkurat nå grubler jeg veldig på hva jeg gjør feil...

                                                                    300mm, 1/400s med f/2.8 +0,3EV og ISO 320

                                                                   300mm, 1/500s med f/2,8 +0,3EV og ISO 320

                                                                   300mm, 1/640s med f/2,8 +0,3EV og ISO 320

                                                                     70mm, 1/125s med f/6,3 +0,7EV og ISO 320

lørdag 23. januar 2010

Over bekken etter vann 2


I går oppdaget jeg to nye lokaliteter til fossekallen. Den første oppdaget jeg i forbindelse med et fotokurs for en gruppe elever på 7. trinn. Elevene skulle ut å fotogafere vinterlandskap, is og rennende vann. Jeg tok derfor med elevene til den delen av Hoppestadelva som renner gjennom godset til Løvenskiold. Innerst inne hadde jeg et lite håp om at vi skulle få se fossekallen i elveløpet nedenfor kraftstasjonen til godseieren. Jeg hadde tidligere vist elevene bilder av den mørkebrune fuglen, og derfor var det ekstra gøy at den forskrudde læreren fikk vist elevene et levende eksemplar av nasjonalfuglen. Utrolig nok virket det som at flere av elevene syntes det var spennende å få se og følge med på fuglen som jeg hadde snakket varmt om flere enn en gang...

På veien hjem fra jobben i går stoppet jeg ved Ås kraftstasjon lenger oppe i Hoppestadelva. Jeg hadde i lang tid planlagt å undersøke om det fantes en fossekall nedenfor kraftstasjonen, men det hadde aldri blitt noe frem til i går. Magefølelsen hadde fortalt meg at her burde og kunne det være fossekall. Magefølelesen tar aldri feil!

Det ironiske med oppdagelsen av fossekallen på Ås, er at den denne delen av elva ligger knappe fem minutter fra heimen. Og jeg som har kjørt gjentatte ganger til Svanstul, og nå sist til Vestfold for å øye på nasjonalfuglen.

Jeg har i hvert fall lært at jeg bør utforske nærområdene mine før jeg trenger å begi meg på lengre turer. Ordtaket "over bekken etter vann" føles svært treffende akkurat nå...


                                                                          300mm, 1/60s med f/2,8 +1,0EV og ISO 320
        

mandag 11. januar 2010

Over bekken etter vann

I går dro jeg over bekken etter vann eller nærmere bestemt over fylkesgrensa etter fossekall. Sandefjordingen Tommy Sørensen hadde invitert meg over fylkesgrensa for å fotografere fossekallen i indre Vestfold.

Tommy Sørensen annonserte på sin blogg tidligere i uka at han hadde observert minst 10-15 fossekaller i ei elv i hjemtraktene. Et par mail senere var jeg invitert over fylkesgrensa.

Gradestokken viste -20 blå da jeg sto opp grytidlig søndag morgen. Dyna fristet et lite øyeblikk mer enn forfrosne fingrer, men en avtale var en avtale. Dessuten hadde TSNaturfoto garantert meg fossekallbilder. For min del var det lenge siden jeg hadde fått festet denne hardhausen av en fugl til minnebrikka, så derfor måtte jeg benytte invitasjonen.

TSNaturfoto holdt hva han lovet. Den gjenfrosne elva huset mange fossekaller. Det var bare å finne seg ut en fin plass med et tiltalende miljø og skyte i vei. To-tre fossekaller underholdt oss kontinuerlig i fire til fem kjølige formiddagstimer. I går var det enklere å fotografere fossekallen enn å beholde følelsen i fingre og tær.

Jeg kjørte derfor fornøyd tilbake over fylkesgrensa med bortimot hundre ferske bilder av fossekallen og et par fingre uten følelse.

Skuffelsen ble stor da jeg lastet bildene over på pc'n og det viste seg at samtlige hadde blåstikk. LCD-skjermen bak på kameraet hadde vært tiliset så jeg hadde ikke fått sjekket bildene underveis.


                                                                     300mm, 1/400s med f/2,8 +0,3EV og ISO 200


                                                                     300mm, 1/250s med f/2,8 +0,3EV og ISO 200