Trivelig selskap

Forrige helg ble det en etterlengtet tur til hytta i Øyfjell. Det var tydelig at vinteren var i anmarsj med både snøflekker, stålis og en gradestokk som hadde krøpet langt under null.

Kamera var selvfølgelig med, og mens ungene lekte i terrenget rundt hytta, koste jeg meg med å fotografere mine fjærkledde hyttevenner. Spesielt nærværet av lavskrika rundt hytteveggene, er et trivelig selskap.

Noen ganger er det all right...

I det jeg begynte å rusle innover den gjørmete traktorvegen åpnet himmelens sluser seg og Tor var ute med hammeren sin på nattehimmelen. Det lynte og smalt så kraftig at jeg følte meg ganske liten da jeg krabbet oppover bakkene mot slottet. En sekk med elgkjøtt ble lagt ut mellom to lynnedslag, men jeg våget meg ikke inn i fotoskjulet. Slottet ligger høyt og luftig til i terrenget. Derfor søkte jeg tilflukt i ei kløft bak skjulet til Tor hadde reist videre.

Det var en søkkvåt fotograf som endelig torde å krype inn i slottet i grålysningen. Vedovnen ble fyrt opp og vått tøy ble hengt til tørk. En 70-200mm og en 200-400mm ble rigget i to av gluggene. Det gjorde godt med en varm kopp kakao i en en kald skrott mens natt sakte med sikkert ble til dag.

En "dundrende" start på dagen ble etterfulgt av like mye action foran objektivene. Tre hauker oppholdt seg rundt fotoskjulet i flere timer til sammen. I tillegg var det stor aktivitet på nøtteskriker, meiser og flaggspett. Ravn og kråker var bare sporadisk innom. Tunge, grå skyer hang over dalen hele dagen og gav til tider en dunkel stemning og begrensede lukkertider.

Etter endt dag ruslet jeg tilfreds hjemover stien, som i løpet av dagen var blitt forvandlet til en bekk, med et fullt minnekort, nye unike naturopplevelser og en god følelse. Noen ganger er det helt all right...

Jeg tok med et par bilder av det herskapelige slottet. Det nederste bildet viser det nyoppførte tilbygget.

  

Sesongstart

Endelig var dagen her som jeg har lengtet etter... I dag startet årets sesong i kamuflasjene våre for mitt vedkomne. To av fotokameratene mine hadde tjuvstartet sesongen i forrige uke, og mens jeg lå og plasket i Middelhavet tikket meldinger om at et hopetall med kråker og ravn, samt spurvehauk og hønsehauk allerede hadde funnet veien til matfatet.

Vi startet foringen ved begge skjulene samtidig med at de første elgene ankom slakteriet i forrige uke og vi fikk tilgang på slakteavfall. Mange kilo elgkjøtt har allerede fått vinger å fly med.

Dagen i dag var en høstdag med skikkleig ruskevær. Nordøsten blåste friskt og regnet pisket til tider mot rutene i "Slottet". Da var det godt å sitte lunt og varmt bak kameraet. Vårt nyeste fotoskjul har i år blitt oppgradert med både innebygd do, vedovn og en sengebrisk. De gærne skal ha det godt sies det...

Det ble en god sesongstart. Bakgrunnen var malt i flotte høstfarger, og kråker, ravn og nøtteskriker underholdt. Høydepunktet ble da en voksen hønsehauk slo seg ned på en elgribbe knappe halvannen meter utenfor glassene vår. Det var nesten så jeg måtte ty til vidvinkelen for å få med hele hauken i bilderuta.

Legg merke til speilingen i øynene på hauken.

Finland - Siste kveld i bjørneland

Så er årets Finlandstur historie. Den siste kvelden og natta tilbrakte jeg også nærmest den russiske grensa i "No mans land". Det ble en avslutning med en fin serie bjørnebilder. Årets tur gav langt bedre fotolys enn turen i fjor høst. Det betød også at flere minnekort ble fylt opp. Likevel skulle jeg gjerne hatt noen flere bilder av bjørn og ulv i det fine kveldslyset som til tider slikket myra. Det kan godt hende jeg blir å finne i bjørneland igjen om et års tid - på jakt etter nye motiver og unike opplevelser.

Takk til Tom og Arnfinn for en artig, siste natt i bjørneland, og en spesiell takk til Tom Schandy og Baard Næss som arrangerte turen.

Det tar på å sitte ca. 70 timer i kamuflasje i løpet av fem dager. Nå må lite søvn tas igjen før ferien er over og en ny jobb venter.

Finland - I jerveskogen

På torsdag satt jeg i kamuflasjen i jerveskogen. I løpet av kvelden, natten og morgenen fikk jeg besøk av to ulike jerver. Den siste jerven var et sørgelig syn etter brutalt møte med en bjørn. Men slik er naturen. Bjørnene dukket dessverre aldri opp, for jeg hadde håpet på å få bilder av bjørn i skogsmiljø også. Likevel var jeg godt fornøyd med å ha fått bilder av jerven.

Finland - Tilbake til "No mans land"

Tirsdagens lange timer ved den lille innsjøen var glemt da jeg på ny ruslet mot "No mans land" på onsdag. Ny kveld, nye muligheter og nye drømmer om det perfekte bildet.

Kort fortalt ble det en kveld og natt med mye aktivitet, spesielt i de mørkeste timene. Jeg satt alene i den minste kamuflasjen og hørte bjørner surklet og plasket rundt meg hele natta gjennom. Alle lydene, inkludert et par kraftige bjørnebrøl holdt Ole Lukkøye unna. Høydepunktene ble nok likevel nærmøtet med en hunn- og hannulv på morgensiden. Dessverre dukket ulvene opp før de første solstrålene.

Finland - En liten nedtur

Den andre kvelden i Finland tilbrakte jeg i en kamuflasjehytte ved en liten innsjø. Håpet var å få speilbilder av bjørn eller ulv. Både bamse og gråbein hadde kun noen lynvisitter innom innsjøen i løpet av de fjorten timene jeg satt der. Det ble kun en håndfull bilder. Nedturen var et faktum.

I morgen skal jeg tilbake til "No mans land".