Noen ganger er det all right...

I det jeg begynte å rusle innover den gjørmete traktorvegen åpnet himmelens sluser seg og Tor var ute med hammeren sin på nattehimmelen. Det lynte og smalt så kraftig at jeg følte meg ganske liten da jeg krabbet oppover bakkene mot slottet. En sekk med elgkjøtt ble lagt ut mellom to lynnedslag, men jeg våget meg ikke inn i fotoskjulet. Slottet ligger høyt og luftig til i terrenget. Derfor søkte jeg tilflukt i ei kløft bak skjulet til Tor hadde reist videre.

Det var en søkkvåt fotograf som endelig torde å krype inn i slottet i grålysningen. Vedovnen ble fyrt opp og vått tøy ble hengt til tørk. En 70-200mm og en 200-400mm ble rigget i to av gluggene. Det gjorde godt med en varm kopp kakao i en en kald skrott mens natt sakte med sikkert ble til dag.

En "dundrende" start på dagen ble etterfulgt av like mye action foran objektivene. Tre hauker oppholdt seg rundt fotoskjulet i flere timer til sammen. I tillegg var det stor aktivitet på nøtteskriker, meiser og flaggspett. Ravn og kråker var bare sporadisk innom. Tunge, grå skyer hang over dalen hele dagen og gav til tider en dunkel stemning og begrensede lukkertider.

Etter endt dag ruslet jeg tilfreds hjemover stien, som i løpet av dagen var blitt forvandlet til en bekk, med et fullt minnekort, nye unike naturopplevelser og en god følelse. Noen ganger er det helt all right...

Jeg tok med et par bilder av det herskapelige slottet. Det nederste bildet viser det nyoppførte tilbygget.