Fredag ettermiddag satte Trond Hovland Olsen og jeg turen mot kongeørnmekkaet til Jostein Hellevik på Dalen. Turen hadde vi booket allerede i høst, og endelig var det tid for avreise. Fulle av forventninger fylte vi bilen med fotoutstyr, et rådyr og et par rødrever. En helg med ørnefotografering lå foran oss.
Meldingene fra Dalen hadde vært positive med stor ørneaktivitet de siste dagene. Det gjorde at forventningene stod i biltaket på veien mot Vest-Telemark. Den største spenningen knyttet seg derfor til været. Det hadde snødd godt både i lavlandet og fjellet i flere dager, og store snøfiller lavet ned på vei vestover. Værutsiktene for helga var ikke de beste. Det skulle fortsette å snø mye. Drømmen om bilder av kongeørna i en magisk soloppgang ble derfor igjen hjemme.
Etter at bilen karret seg opp det bratte og svingete Skafsåberget, ble det bråstopp i de siste bakkene til Døli. Jostein måtte møte oss med traktor for å trekke oss opp til gården. Vel framme ble det en lang ørneprat med det hyggelige vertskapet før Trond og jeg krøp til køys med forventningene og drømmene våre om morgendagen.
Lørdagen begynte kl. 05:00. De siste dagers store snøfall hadde skapt utfordringer for snøscooteren, og Jostein var spent på om nattens nye desimetere med snø ville lage trøbbel for scooteren. Vi kom heldigvis opp de bratte bakkene med et nødskrik. Framme ved det nye skjulet "Panorama" møtte en ny utfordring oss. Det lå store fonner med snø foran ørneskjulet. Det var ikke annet å gjøre enn å ta spadene fatt. Hele flaten foran skjulet ble ryddet for nattens snøfall før en rødrev og et rådyr ble lagt ut på hver sin plass. Et par gjennomsvette karer rakk akkurat å installere seg i "Panorama" tidsnok før de første ravneskrikene brøt stillheten.
"Panorama" var et stort, nytt fotoskjul med åtte glugger, ei seng og et rom til å gjøre nødvendige ærend. Skjulet bar sitt navn med rette, for da natta gradvis ble visket ut, åpenbarte det seg en panoramautsikt mot fjellene i øst. De siste dagers snøfall hadde skapt de flotteste kulisser med nedsnødde trær og hvite fjell. Omgivelsene kunne ikke sett bedre ut, bortsett fra den grå, snøtunge himmelen, men været er vi ikke herre over.
De første ravnene meldte sin ankomst i grålysningen, og det tok ikke lang tid før det myldret med Odins fugler fremfor oss. Den ferske reven og rådyret ble straks omringet av de kullsvarte kråkefuglene.
Rett før klokka ni kunne vi skimte to ørner ei nedsnødd furu. Det tok ikke lang tid før kongeørn nummer tre viste seg i toppen i ei gran. Plutselig flakset ravnene i alle retninger. Den første ørna satte de sylkvasse klørne i rådyret. Lukkertidene var ennå lange, så Trond og jeg holdt igjen utløserknappen det bestet vi kunne, men det tok ikke mange minuttene før de første maskingeværsalvene overdøvet blusset fra propanovnen.
Resten av dagen ble nesten en drømmedag. Det var ørn overalt. I trærne, på åte og i lufta. På det meste så vi sju kongeørner på en gang. Flere ganger var det tre og fire ørner på bakken samtidig. Det ble utallige situasjoner og muligheter til å fange den flotte kongeørna og bildene raste inn på minnekortene, men det var et skår i gleden. Det tette snøværet satte autofokusen delvis ut av spill. Den jobbet iherdig for å komme gjennom snødrevet, men ofte falt snøkrystallene i veien.
Først langt utpå dagen da lyset var på retur, kunne Trond og jeg la svette og stive fingre slippe kamerahuset for en mat- og pissepause. Det hadde vært full fart i mange timer og en fantastisk opplevelse. Opplevelsen overgikk alle de mer eller mindre grumsete bildene som hadde tatt veien inn på minnekortene.
Ved barne-tv-tid ble vi hentet ut av ørneskjulet for retur til gården. Tilbake på Døli ble gleder, opplevelser og frustrasjoner delt med vertskapet under en bedre middag. Det hadde vært en helt vanvittig dag til tross for utfordringene med snøfallet. Værutsiktene for søndagen så heller ikke lovende ut, for det var mer snø i vente.
To trøtte fotografer tuslet tidlig til sengs med håp om en ny, fartsfylt dag med nye nærmøter med kongeørnene og et litt lettere snøvær.
Det var med stor spenning jeg myste ut bak gardinene søndag morgen. Hadde det sluttet å snø? Småskuffet måtte jeg konstatere at meteorologene ikke hadde tatt feil, for det falt fortsatt hvite flak ned fra himmelen, og i løpet av natta hadde det kommet minst to nye desimetere med snø.
I god tid før natta ble visket ut var Trond og jeg tilbake i "Panorama" med nye forventninger. Det skulle mye til for å overgå lørdagens ørnekavalkade, men i dyreriket kan alt skje.
Rett over klokka åtte hørte vi de første ravnene, og det tok ikke lang tid før hordene var på plass rundt de medtatte åtene vi la ut i går. De første kongeørnene hadde satt vekkeklokka på samme tid som dagen før. Rett før Nitimen begynte på eteren, var en ørn på plass i en tørr grantopp. Starten på dagen gav håp om en ny, travel dag.
Det snødde hele søndagen også, men det var også mer vindfullt, og det bidro til at det i perioder var lenger mellom snøfnuggene slik at autofokusen "stresset" mindre. Vinden gjorde at ørnene var mer på vingene. Stadig så vi to eller tre ørn som seilte på vinden. Derfor gikk det noen timer før det ble skikkelig action foran skjulet vårt, men da ørnene først hadde bestemt seg for å sette klørne i matfatet, lot de ikke hverandre få spise i fred. Den ene ørnen jaget den andre og slik holdt på de siste timene med dagslys. Dagens utfordring var at nesten alle ørnene angrep åtet mot vinden. I dette tilfellet var det bakfra. Det betød dessverre at vi oftest fikk fluktbilder av stjerten på kongeørnene. I dag så vi på det meste fem kongeørner samtidig. To av ørnene var godt voksne, og den voksne hunnen var stor og flott. Da hun landet på åtet, forsvant horden med ravn. Det var tydelig at det oste respekt av dronninga. Kun noen skjærer torde å holde seg i nærheten av matfatet.
Ved middagstider forsvant dessverre lyset. Det samme gjorde ravn, skjærer og ørn. En helg med kongeørnbonanza var over for denne gang. Det har vært en uforglemmelig fotohelg med mange inntrykk, opplevelser og ikke minst hyggelig selskap.
Nå venter en stor jobb med å gjennomgå flere tusen ørnebilder. Vi får håpe det gjemmer seg et par skarpe bilder på minnekortene. Drømmen om "gullbildet" lever fortsatt og neste vinter blir det nye muligheter...
