Det har vært en tung sesong på foringsplassene våre med lite aktivitet, og kun hønsehauker har vist interesse for matfatet. Hauken er en for all del en flott rovfugl, men den har en tendens til å legge beslag på matfatet vårt fra grålysningen om morgenen til skumringen på ettermiddagen. Det er fint å kunne hjelpe hønsehauken, men det er kongeørna vi drømmer om.
Kongeørna er et av mine favorittmotiver. Den store, majestiske rovfuglen med sitt krokete nebb, sine kvasse klør og sitt skarpe blikk fascinerer meg der den oser av råskap og styrke. Jeg ble rett og slett bergtatt ved mitt første nærmøte med ørna.
Den milde og snøfattige vinteren til over nyttår får ta det meste av skylden for at kongeørna har glimret med sitt fravær. Men med snøen har kongeørna ankommet begge foringsplassene våre. Endelig har vi fått betalt for alle kiloen med daukjøtt vi har båret opp svetteliene mot fotoskjulene flere dager i uka.
Viltkameraet fanget opp de første bildene av kongeørna forrige fredag. Den siste uka har den stort sett vært på daglige visitter. Et par dager har faktisk tre ørner stukket nebbet innom foringsplassen. Det er helt konge!
Fint å se at ørna endelig er tilbake på foringsplassene deres. Er nok mye riktig det du skriver om at den milde førjulsvinteren bidro til at ørna holdt seg andre steder. Forresten ikke bare du som har blitt bergtatt av å ha kongeørna bare få meter fra der du sitter. Er noe eget ved denne majestetiske fuglen. Lykke til resten av sesongen. :)
SvarSlettHei.
SvarSlettGodt å se at ørna har dukket opp på foringsplassen, og
at du endelig får betalt for slite. Får bare håpe at den holder seg der vinteren igjennom. og at du får flere møter med majesteten blant rovfuglene.
Beautiful! :)
SvarSlettAmazing blog and very interesting stuff you got here! I definitely learned a lot from reading through some of your earlier posts as well and decided to drop a comment on this one!
SvarSlett