Det var godt å komme tilbake i tiurskogen etter nok en hektisk arbeidsuke. Dagene og ukene flyr, men når jeg kommer ut i skogen settes håndbrekket på for en stakket stund. Skuldrene senkes, pulsen inntar hvilemodus og stillheten gir rom for refleksjoner. Jeg føler meg priviligert!
Dette var trolig min siste natt på leiken min. Ikke bare for i vår, men kanskje for alltid. I løpet av året blir sannsynligvis tiurskogen min historie. Vemodig.
På de to foregående nettene i tiurskogen har jeg hatt teltet mitt stående på samme plassen. Det er tydelig at tiurene har hvert sitt revir rundt myra. Fra teltplassen har jeg kunnet se to forskjellige tiurer, men jeg er overbevist om at jeg har hørt to til. Derfor valgte jeg å flytte teltet denne siste natta for å prøve å få øye på de to andre tiurene.
Fra den nye teltplassen lyktes jeg å se den ene av de to "ukjente" tiurene. I tillegg lå det ei røy få meter fra teltet. Hun lå nok å ventet på den utvalgte, men hun måtte vente forgjeves. Jeg håpet i det lengste på at tiuren skulle kjenne sin besøkelsestid slik at jeg fikk festet akten på minnebrikka, men den gang ei. I stedet ble det nesten hundre ubrukelige bilder av tiuren og røya hver for seg. Jeg tror ikke et eneste bilde ble ordentlig skarpt! At jeg ikke kan lære meg til å sette opp iso for å få raske nok lukkertider. Jeg har visst en slags vrangforestilling om at bildene blir veldig kornete når jeg øker iso. Irriterende amatørfeil!
Selv om dette antakelig var siste natt på leiken, lot jeg teltet stå i tiurskogen. Jeg har nemlig et "furunåltynt" håp om å få til en overnatting også neste helg sammen med sønnen min Lars. Oddsene er ikke veldig høye etter sju helger på rad ute av heimen, men Lars kan være redningen...
300mm, 1/13s med f/4 +0,7EV og ISO 640
300mm, 1/8s med f/5 +0,3EV og ISO 320
300mm, 1/10s med f/3,5 +1,0EV og ISO 400
420mm, 1/20s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar