420mm 1/1600s med f/8 -0,3EV og ISO 400
søndag 3. april 2011
To fluer i et smekk...
Forrige søndag fant jeg ut at det var på tide å vaske av vinterens saltlake som hadde lagt seg som ei grå hinne over bilen. På vei til vaskehallen tok jeg en liten avstikker forbi elva som slynger seg gjennom kulturlanskapet i mine hjemtrakter. Et kort "pit stop" på brua gav meg et glimt av et av mine favorittmotiver - fossekallen. Heldigvis, og neppe tilfeldig, lå fotosekken i bagasjerommet. Nasjonlfuglen vår var travelt opptatt med å finne vårfluelarver langs vinterens siste isrester, og den tillot meg å smyge ganske nær innpå den. Det som skulle være en kjapp bilvask ble i stedet til to timer med fuglefotografering i vårsola før jeg igjen fikk se hvilken farge det egentlig er på bilen. Noen ganger er det greit å kunne slå to fluer i et smekk...
mandag 14. mars 2011
Bålstemning
Nattens leirplass ble etablert i lyset fra dagens siste solstråler. En halvmåne tegnet forsiktige skygger i snøen mens jeg sanket ved til leirbålet. Over meg ble himmelhvelvingen gradvis fylt med blinkende stjerner, og mens jeg tente opp tyribålet fulgte Orion med. To fyrstikker forvandlet en tørr kvisthaug til en lysende oase i natten og ti frosne fingre ble gradvis tint opp. Mørket og stillheten hadde for lengst senket seg og det var godt å kunne lene seg tilbake mot furuleggen. Bålet fanget blikket mitt, men tankene og drømmene fikk jeg ha for meg selv. Noen ganger er det godt å være alene under stjernehimmelen...
24mm 0,5s med f/6,3 +2,7EV og ISO 3200
Lørdag ettermiddag hadde jeg pakket pulken med telt og sovepose for vårens første overnatting ute. Det er forsatt en meter snø i mine trakter, så pulken ble fylt opp med den tjukkeste soveposen og et par liggeunderlag for ei natt på kald snø. Målet med turen var å se til en orrfuglleik jeg hadde fått nyss om.
Jeg hadde ikke mer enn fått satt fra meg pulken før jeg hørte orrhanene buldre i liene rundt vannet. Det er i tidligste laget for leik, men orrfuglene pleier å samle seg i leikområdet på denne tida. Jeg ønsket å få en oversikt over antall orrfugl jeg kan forvente på leiken når det begynner å dra seg til i april.
Da jeg våknet søndag morgen og fikk gnidd søvnen ut av øyekrokene, kunne jeg telle åtte orrhaner midt ute på vannet. I tillegg hørte jeg et par andre som buldret på motsatt side. Det er ikke den største orreleiken, men den ligger lett tilgjengelig i en lys og åpen furuskog. Jeg drømmer om noen fine fotoopplevelser på denne leiken i løpet av våren. Drømmene kan i hvert fall ingen ta i fra meg...
onsdag 23. februar 2011
Tilbake fra kongeørnas rike
Helgen som var tilbrakte jeg i kongeørnas rike. Jeg satt i fotoskjulet til Jostein Hellevik på Dalen både lørdag og søndag. Kulissene med snødekte trær, kritthvite fjell og en skyfri himmel var de aller beste. Fotolys fra åtte om morgenen til over fire på ettermiddagen gav meg en god arbeidsøkt. Det eneste som kunne spolere dagene var hovedaktøren selv - kongeørna.
Lørdagen vil jeg helst forbigå i stillhet. I løpet av de tolv timene jeg satt i fotoskjulet, hadde jeg nærkontakt med ørn i knappe ti minutter. Det ble i underkant av tjue bilder på minnekortet og en usedvanlig lang dag på fem kvadratmeter. Det er lenge siden jeg har studert instruksjonsboka til kameraet så grundig som jeg gjorde på lørdag...
Søndagen begynte veldig bra. Den første kongeørna dukket opp før klokka hadde passert åtte på morgenen, og jeg hadde ørn på åtet kontinuerlig frem til klokka ti. I en kort periode satt det to kongeørner i hvert sitt tre. Den ene ørna ble sittende og sole seg i toppen av ei furu i nærmere halvannen time. Ikke spesielt spennende, og når den la på flukt skjedde det med stjerten til meg. Uansett fikk jeg fylt på minnekortet med hundre bilder og noen videosnutter, så jeg var langt mer fornøyd enn dagen før.
Likevel står mine to godværsdager i sterk kontrast til aktiviteten foran ørneskjulet tidligere denne uka. På mandag og tirsdag hadde det vært full fres foran ørneskjulet hele dagen, med seks forskjellige ørner innom åteplassen og like mange ganger havnet ørnene i klørne på hverandre. Men disse to dagene var det snøvær. I følge Jostein Hellevik har det alltid vært mye aktivitet på åteplassen når det har vært gråvær og snø i lufta. Jeg må derfor tilbake for å sitte i skjulet en dag med snøføyke.
Etter totalt fire dager i kongeørnas rike i vinter, har jeg blitt utrolig fascinert av disse majestetiske rovfuglene. Det har vært spennende å følge med på ørnas årvåkenhet og skarpe blikk, hvordan den med sitt kvasse nebb river opp kjøttbit etter kjøttbit fra åtet og ikke minst det imponerende vingespennet kongeørna har i flukt.
Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg jobbet i Nordsjøen eller at jeg var pensjonist, slik at jeg hadde hatt mer tid til fotografering. Det er så mange blinkskudd som fortsatt bare finnes i hodet mitt...
Lørdagen vil jeg helst forbigå i stillhet. I løpet av de tolv timene jeg satt i fotoskjulet, hadde jeg nærkontakt med ørn i knappe ti minutter. Det ble i underkant av tjue bilder på minnekortet og en usedvanlig lang dag på fem kvadratmeter. Det er lenge siden jeg har studert instruksjonsboka til kameraet så grundig som jeg gjorde på lørdag...
300mm 1/1000s med f/6,3 +0,3EV og ISO 200
Søndagen begynte veldig bra. Den første kongeørna dukket opp før klokka hadde passert åtte på morgenen, og jeg hadde ørn på åtet kontinuerlig frem til klokka ti. I en kort periode satt det to kongeørner i hvert sitt tre. Den ene ørna ble sittende og sole seg i toppen av ei furu i nærmere halvannen time. Ikke spesielt spennende, og når den la på flukt skjedde det med stjerten til meg. Uansett fikk jeg fylt på minnekortet med hundre bilder og noen videosnutter, så jeg var langt mer fornøyd enn dagen før.
300mm 1/800s med f/5,6 0EV og ISO 1600
300mm 1/2000s med f/4,5 0EV og ISO 1600
300mm 1/1250s med f/4,5 0EV og ISO 1600
300mm 1/2000s med f/4,5 0EV og ISO 2000
300mm 1/4000s med f/4,5 0EV og ISO 2000
Likevel står mine to godværsdager i sterk kontrast til aktiviteten foran ørneskjulet tidligere denne uka. På mandag og tirsdag hadde det vært full fres foran ørneskjulet hele dagen, med seks forskjellige ørner innom åteplassen og like mange ganger havnet ørnene i klørne på hverandre. Men disse to dagene var det snøvær. I følge Jostein Hellevik har det alltid vært mye aktivitet på åteplassen når det har vært gråvær og snø i lufta. Jeg må derfor tilbake for å sitte i skjulet en dag med snøføyke.
Etter totalt fire dager i kongeørnas rike i vinter, har jeg blitt utrolig fascinert av disse majestetiske rovfuglene. Det har vært spennende å følge med på ørnas årvåkenhet og skarpe blikk, hvordan den med sitt kvasse nebb river opp kjøttbit etter kjøttbit fra åtet og ikke minst det imponerende vingespennet kongeørna har i flukt.
Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg jobbet i Nordsjøen eller at jeg var pensjonist, slik at jeg hadde hatt mer tid til fotografering. Det er så mange blinkskudd som fortsatt bare finnes i hodet mitt...
300mm 1/3200s med f/6,3 +0,7EV og ISO 800
onsdag 16. februar 2011
Mer ørn på minnekortet?
Til lørdag tar jeg turen tilbake til Dalen og ørneskjulet. Jeg har nesten blitt besatt av kongeørn, og skal derfor tilbringe både lørdag og søndag i skjulet. Håpet er å få flere bilder av ørnen i flukt, og gjerne noen ørner som barker sammen på åteplassen. Det er drømmen. Jeg har ikke vært helt heldig de to dagene jeg har tilbrakt i skjulet så langt, men nå må det vel være min tur? Om det blir mer ørn på minnekortet og en drømmestart på vinterferien gjenstår å se...
På mandag hadde det vært full fres foran ørnskjulet med tre ørner på åteplassen samtidig, og de hadde visstnok havnet i klammeri også. Det var heldig for de som befant seg i skjulet den dagen. Men hvorfor var ikke jeg der da? Jeg har skjønt at naturfotografering handler om å være mye ute med kamera, for da øker naturligvis sjansene for å være på rett sted til rett tid. Hadde jeg bare hatt mer tid...
Førstkommende lørdag har jeg forresten en liten reportasje om kongeørn og fotografering i lokalavisa Varden. Jeg synes det er hyggelig å kunne dele mine naturopplevelser med flere enn de få som av og til stikker nesa innom bloggen min. Dessuten synes jeg det blir skrevet altfor lite positivt om dyreliv og naturopplevelser i lokalavisene. Derfor ble jeg glad da avisa ønsket å trykke mine ord og bilder.
På mandag hadde det vært full fres foran ørnskjulet med tre ørner på åteplassen samtidig, og de hadde visstnok havnet i klammeri også. Det var heldig for de som befant seg i skjulet den dagen. Men hvorfor var ikke jeg der da? Jeg har skjønt at naturfotografering handler om å være mye ute med kamera, for da øker naturligvis sjansene for å være på rett sted til rett tid. Hadde jeg bare hatt mer tid...
Førstkommende lørdag har jeg forresten en liten reportasje om kongeørn og fotografering i lokalavisa Varden. Jeg synes det er hyggelig å kunne dele mine naturopplevelser med flere enn de få som av og til stikker nesa innom bloggen min. Dessuten synes jeg det blir skrevet altfor lite positivt om dyreliv og naturopplevelser i lokalavisene. Derfor ble jeg glad da avisa ønsket å trykke mine ord og bilder.
torsdag 3. februar 2011
Ny dag i kongeørnriket
Lørdagen tilbrakte jeg i kongeørneriket Dalen. Jeg hadde gledet meg som en guttunge i flere uker til et nytt besøk i ørneskjulet til Jostein Hellevik. Det ene fluktbildet etter det andre hadde svirret rundt i hodet mitt i mange dager, om ikke uker. Forventningene mine var som alltid høye.
Lengre dager gjorde at jeg måtte være på plass hos Jostein grytidlig, mens det fortsatt var mørkt ute, og før jeg hadde fått en kort natt søvn ut av øyekrokene. Men hva gjør man ikke for et nærmøte med vår mest majestetiske rovfugl?
I følge Jostein hadde alle som har sittet i ørneskjulet så langt fått se kongeørn, men den siste oppdateringen var at aktiviteten på åteplassen ikke hadde vært like stor den siste tiden, som det den var i desember og begynnelsen av januar. Var det mildværet som var årsaken? Trengte ikke ørnene like mye energi når gradestokken hadde krøpet nærmere null? Det var derfor med stor spenning i kroppen jeg satte meg til i skjulet. Ville jeg få se ørn og ville jeg få gode fotomuligheter? Fluktbilder var den store drømmen. Tankene kvernet i hodet mitt mens mørket begynte å slippe taket.
Den første kongeørna satte seg på åteplassen klokka 08.20. Der ble den mer eller mindre sittende en time. Ørna forsynte seg grovt av den nyutlagte reven foran skjulet. Det gamle rådyret fikk ligge i fred. Det var ikke noe å si på matlysten til denne ungørna. Kongeørna var dessverre ikke alene på åteplassen. Den var omgitt av en hærskare med ravner. Det var ganske irriterende, for det var vanskelig å få "clean shots" av bare ørna. Da ørna forlot reven etter en times tid, hadde den tatt godt for seg. Ravnene tok seg av restene, og før lunsj var det bare knoklene igjen av mikkel.
Det ble en lang dag i ørneskjulet, og jeg fikk nok et bevis på at jeg kunne vært kretsmester i tålmodighet. Man får god tid til refleksjoner på slike steder og på slike dager...
Jeg fikk dessverre ikke tatt fluktbildene jeg hadde drømt om, men jeg har booket skjulet på ny om noen uker. Jeg får håpe at lykken står meg bi neste gang.
Lengre dager gjorde at jeg måtte være på plass hos Jostein grytidlig, mens det fortsatt var mørkt ute, og før jeg hadde fått en kort natt søvn ut av øyekrokene. Men hva gjør man ikke for et nærmøte med vår mest majestetiske rovfugl?
I følge Jostein hadde alle som har sittet i ørneskjulet så langt fått se kongeørn, men den siste oppdateringen var at aktiviteten på åteplassen ikke hadde vært like stor den siste tiden, som det den var i desember og begynnelsen av januar. Var det mildværet som var årsaken? Trengte ikke ørnene like mye energi når gradestokken hadde krøpet nærmere null? Det var derfor med stor spenning i kroppen jeg satte meg til i skjulet. Ville jeg få se ørn og ville jeg få gode fotomuligheter? Fluktbilder var den store drømmen. Tankene kvernet i hodet mitt mens mørket begynte å slippe taket.
Den første kongeørna satte seg på åteplassen klokka 08.20. Der ble den mer eller mindre sittende en time. Ørna forsynte seg grovt av den nyutlagte reven foran skjulet. Det gamle rådyret fikk ligge i fred. Det var ikke noe å si på matlysten til denne ungørna. Kongeørna var dessverre ikke alene på åteplassen. Den var omgitt av en hærskare med ravner. Det var ganske irriterende, for det var vanskelig å få "clean shots" av bare ørna. Da ørna forlot reven etter en times tid, hadde den tatt godt for seg. Ravnene tok seg av restene, og før lunsj var det bare knoklene igjen av mikkel.
300mm 1/250s med f/4 0EV og ISO 1600
Kongeørna kom ikke tilbake på åteplassen, men den var i området. Nå og da tok ravnene til vingene, et tydelig tegn på at ørna nærmet seg. Jeg fikk et par nye glimt av den mens den svevde over fotoskjulet, men det var langt utenfor skuddhold.Det ble en lang dag i ørneskjulet, og jeg fikk nok et bevis på at jeg kunne vært kretsmester i tålmodighet. Man får god tid til refleksjoner på slike steder og på slike dager...
Jeg fikk dessverre ikke tatt fluktbildene jeg hadde drømt om, men jeg har booket skjulet på ny om noen uker. Jeg får håpe at lykken står meg bi neste gang.
420mm 1/250s med f/4 0EV og ISO 2000
420mm 1/250s med f/4 0EV og ISO 2000
420mm 1/250s med f/4,5 0EV og ISO 2000
420mm 1/200s med f/4,5 0EV og ISO 2000
onsdag 29. desember 2010
Kongeørnskjul i Telemark
På mandag fikk jeg lov til å prøve det nyetablerte kongeørnskjulet i Tokke i Telemark. Innehaveren av fotoskjulet heter Jostein Hellevik og holder til på gården Døli på Dalen. Jostein fremstod som en svært hyggelig og serviceinnstilt kar som gjorde alt han kunne for å gjøre besøket til en trivelig opplevelse.
Jeg var den femte fotografen som prøvde fotoskjulet, og alle som hadde sittet i skjulet hadde sett kongeørn. I følge Jostein har det vært fem forskjellige kongeørner på åteplassen så langt.
Fotoskjulet står i et flott miljø med mange fine sitteplasser for ørnene. Her vil det garantert bli tatt mange blinkskudd av kongeørn i tida framover...
For min del fikk jeg kun kontakt med en av kongeørnene den dagen jeg tilbrakte i fotoskjulet. Dette var mitt første besøk i et fotoskjul og mitt første møte med kongeørn. Det var utrolig spennende å sitte å følge med på denne majestetiske rovfuglen på nært hold.
Kongeørnskjulet er så vidt jeg vet det eneste i Telemark, og det burde være av stor interesse for naturfotografer fra Østlandet og Sørlandet. Jostein Hellevik tilbyr også kost og losji til de som har behov for det. For mer info se http://www.hovdmyra.no/.
300mm 1/400s med f/5 +0,3EV og ISO 500
300mm 1/800s med f/4 +1,0EV og ISO 500
300mm 1/250s med f/5,6 +0,3EV og ISO 400
Jeg var den femte fotografen som prøvde fotoskjulet, og alle som hadde sittet i skjulet hadde sett kongeørn. I følge Jostein har det vært fem forskjellige kongeørner på åteplassen så langt.
Fotoskjulet står i et flott miljø med mange fine sitteplasser for ørnene. Her vil det garantert bli tatt mange blinkskudd av kongeørn i tida framover...
For min del fikk jeg kun kontakt med en av kongeørnene den dagen jeg tilbrakte i fotoskjulet. Dette var mitt første besøk i et fotoskjul og mitt første møte med kongeørn. Det var utrolig spennende å sitte å følge med på denne majestetiske rovfuglen på nært hold.
Kongeørnskjulet er så vidt jeg vet det eneste i Telemark, og det burde være av stor interesse for naturfotografer fra Østlandet og Sørlandet. Jostein Hellevik tilbyr også kost og losji til de som har behov for det. For mer info se http://www.hovdmyra.no/.
300mm 1/800s med f/3,5 +0,3EV og ISO 400
300mm 1/400s med f/5 +0,3EV og ISO 500
420mm 1/800s med f/4,5 +1,0EV og ISO 500
300mm 1/250s med f/5,6 +0,3EV og ISO 400
søndag 26. desember 2010
Deilig med kulde!
Det tørre, klare, kalde vinterværet har skapt en frossen flott natur. I tillegg gir soloppgang og blåtimen et eventyrlig lys om dagen. Jeg kan ikke annet enn si at jeg setter pris på sprengkulda. -20 blå gjør meg ingen ting så lenge Nikonkameratet mitt henger med.
I dag måtte jeg rusle av meg juleribba fra i går. På rusleturen tok jeg med meg fotosekken. Jeg bor bare et langt utspark unna ei lita, regulert elv. Nedenfor kraftstasjonen er det selvfølgelig alltid isfritt. Der så jeg fossekallen for første gang i fjor, og den satt på iskanten i år også.
Jeg har noen fossekallbilder på hardisken, men det suverene med denne hobbyen er at det perfekte bildet fortsatt mangler i arkivet...
Derfor klarte jeg å slå i hjel et par kalde formiddagstimer ved elva mi på jakt etter et perfekt bilde av fossekallen. Heldigvis klarte jeg det ikke i dag heller.
Ha en kald, god jul og godt nytt år alle sammen!
I dag måtte jeg rusle av meg juleribba fra i går. På rusleturen tok jeg med meg fotosekken. Jeg bor bare et langt utspark unna ei lita, regulert elv. Nedenfor kraftstasjonen er det selvfølgelig alltid isfritt. Der så jeg fossekallen for første gang i fjor, og den satt på iskanten i år også.
Jeg har noen fossekallbilder på hardisken, men det suverene med denne hobbyen er at det perfekte bildet fortsatt mangler i arkivet...
Derfor klarte jeg å slå i hjel et par kalde formiddagstimer ved elva mi på jakt etter et perfekt bilde av fossekallen. Heldigvis klarte jeg det ikke i dag heller.
Ha en kald, god jul og godt nytt år alle sammen!
55mm 1/500s med f/6,3 +0,3EV og ISO 200
420mm 1/320s med f/5 +0,3EV og ISO 500
Abonner på:
Innlegg (Atom)
