Gradestokken på bilen viste 19 blå i det jeg parkerte ved utløpet av Svanesjøen. Med 500mm over skuldra smøg jeg mot elvekanten i skjul av noen busker. Sola var i ferd med å sende sine første stråler over åskammen i øst. Seks sangsvaner holdt meg under oppsikt og gled lenger og lenger fra elvebredden. Frostrøyken drev tett over vannskorpa. To av svanene la på svøm oppstrøms, og jeg fikk foreviget dem med et par bilder før de forsvant bak en sving. De andre svanene holdt seg i motlyset nedstrøms.
Jeg gav opp fotograferingen da sola hadde krøpet et stykke opp på himmelhvelvingen og jeg ikke lenger klarte å føle når jeg trykket ned utløseren. Det var artig å fotografere sangsvanene, og det blir ikke lenge til jeg får med meg en ny soloppgang ved utløpet av Svanesjøen.
Fine bilder av sangsvanene i frøstrøyk. Frisk å være ute og fotografere når kulda biter i -19, men det bilr stemningsfulle bilder m frøstrøyk og lav sol rett i mot v sol oppgang.
SvarSlettFine bilder av svanene, særlig de to siste. Det er mange ulemper med kulda, men du verden så mye fint den skaper også! :)
SvarSlettStemningsfulle bilder av Sangsvanene i bitende januar kulde.
SvarSlettFlotte bilder av sangsvanene i den bitende kulda! :)
SvarSlettMycket flotta bilder !
SvarSlettVakkert ! Rett og slett vakkert !!
SvarSlett