Julebord med storfint besøk

I går var det tid for årets høydepunkt, julebordet på slottet. Jan, Jan Erik og jeg ruslet innover i skogen og opp brattlia i ly av nattemørket. En kald og frisk nordøst suste i tretoppene. Sekkene våre var tunglastet med fotoutstyr, julemat og julegaver. Nils Petter hadde gått i forveien for å fyre opp Jøtulen.

Som vanlig var kroppen fylt av spenning og forventninger. Nærmøte med kongeørna hadde latt vente på seg så langt i vinter. Likevel var det det sosiale samværet og kosen som var hovedmålet med gårsdagens tur. Et besøk av selveste kongen, ville selvsagt være en bonus og gjøre dagen fullkommen.

En rev ble lagt ut ved skrenten foran slottet. Kamera ble rigget i fotogluggene og vi satte oss til å gjøre det vi er verdensmestre til - vente.

De siste dagers vind og snøføyke hadde visket ut alle spor, så det var vanskelig å si om noen fjærkledde med kromme nebb og klør hadde besøkt åteplassen. Gårsdagens ruskevær gjorde meg optimistisk. Jeg hadde opplevde flere ørnemøter i ruskevær tidligere. Derfor hadde jeg en god følelse mens vi ventet på at natt skulle bli til dag.

Allerede rett før klokka ni ankom selveste kongen. Det var ikke rart smilet gikk rundt hodet på de fire trauste karene bak kamera. En flott, spraglete kongeørn med flere år bak seg satte de sylskarpe klørne direkte i rødreven. Ørna var tydelig skeptisk, for den satt lenge og speidet rundt seg før de første pelsdottene fôr med nordøsten. Det viste seg også raskt at undertegnede ikke hadde festet reven godt nok. Kongeørna flyttet reven flere meter mot stupet. Heldigvis gjorde den ikke flere fluktforsøk før den hadde pelset den i over to timer. Da hadde vi fått våre bilder.

Etter at ørna hadde reist med reven, tok det ikke lang tid før slottet og de omkringliggende dalstrøka ble fylt med ribbeos. Det ble en skikkelig juletallerken med ribbe, medisterkaker, surkål og poteter. Til dessert var det selvfølgelig riskrem. Jan fikk dessverre mandelen og marsipangrisen. Det var dagens eneste nedtur.

Jan Erik var dagens julenisse, og det var tydelig at vi tre andre hadde vært snille i året som gikk. Vi fikk hvert vårt eksemplar av den siste filmen til Jan Erik og en flott fotobok.

Etter at mørket hadde senket seg over slottet, ruslet fire blide og fornøyde fotografer hjemover med sekken fylt opp med nye, unike opplevelser og minner.

God jul!