lørdag 17. november 2012

En stille dag i ørnebu

I går benyttet jeg fridagen til å sitte i gamle ørnebu. Jeg har foret jevnlig foran kamuflasjen siden midten av oktober, men jeg har ikke tilbrakt mange timene i bua så langt i høst. Derfor var det godt med en dag på favorittplassen min.

Etter at jeg begynte å fore i oktober har viltkameratet vist at det har vært dager med veldig mye ravn på åteplassen, og etter hvert dukket også hønsehauker jevnlig opp på minnebrikka. Den siste uke hadde en fjærkledd med grovere nebb og klør entret fotostudioet, nemlig kongeørna. Hele fire dager hadde den vært innom åteplassen.

Det var derfor med stor spenning jeg ruslet opp til ørnebua grytidlig i går morges. Spenningen knyttet seg selvfølgelig til om jeg ville få oppleve høstens første møte med kongeørna. Et etterlengtet gjensyn med ørna uteble, og heller ikke flokken med ravn fant veien til matfatet denne novemberdagen. Derimot kom en ung og gammel hønsehauk innom åtet et par ganger i løpet av dagen. Alt i alt var det en særdeles stille dag når det gjaldt mine fjærkledde venner.

Var det mine teler som holdt dem unna, eller var de mette etter flere dager med ferskt elgkjøtt? Det får jeg sannsynligvis aldri svar på, og godt er det at naturen er uforutsigbar.


2 kommentarer:

  1. fine bilder av hauken, fuglefoto er heldigvis ikke enkelt, kjedelig hvis en liksom hadde vært ferdig etter første turen

    SvarSlett
  2. Nei, enkelt skal det vel heller ikke være. Dessto mer pris setter man på det de gangene man virkelig lykkes etter å ha sittet hele dagen og knipset mange flotte motiver. Nå har du jo allikevel ikke reist hjem tomhendt, jfr. to fine haukbilder du viser oss her.:)

    Knut W.

    SvarSlett