Et sørgelig syn

Forrige uke fikk jeg vite at grunneieren hadde hogd rundt tiurleiken min fra i våres. I går ruslet minstemann og jeg en tur til tiurskogen for å se hvordan det så ut. Jeg hadde et utopisk håp om at grunneieren skulle ta hensyn til leiken, men det var et sørgelig syn som møtte sønnen min og jeg.

Den idylliske skauen med grov gran og furu var historie. I stedet så området ut som ei slagmark der skogsmaskinene hadde utkjempet sine kamper mot en forsvarsløs natur.



Jeg kjente både vemod og irritasjon der jeg speidet over restene av skauen. Dette var rett og slett trist! Mens jeg stod og kikket på det jeg hadde fryktet, men som jeg hadde et ørlite håp om at ikke skulle skje, fôr tankene tilbake til de flotte vårdagene jeg tilbrakte i skauen. Stemningen, stillheten, spenningen. Det er ingen ting som kan måle seg med å ligge i skauen om våren og bli vekket av kneppingen fra tiur... Mer trivelig vekkeklokke finnes ikke!

Det som irriterer meg er vår totale mangel på respekt for naturen og dens beboere.

Positiv overraskelse

Turen på hytta i begynnelsen av november gav ingen gode bilder av nøtteskrika. Det skyldtes dårlig planlegging. Denne gangen var jeg bedre forberedt. Nøtter ble suksessfaktoren. Jeg kjøpte fire poser jordnøtter på vei til Øyfjell, men jeg burde ha kjøpt minst fire poser til. Fire nøtteskriker holdt det gående hele helgen med å spise og lagre mat for vinteren. Fuglebrettet tømtes fortere enn ungenes poser med lørdagsgodteri.

Nøtteskrikene viste seg å være langt mindre sky denne helgen. Om det var nøttene eller at de var blitt vant til min tilstedeværelse, skal være usagt. Skrikene tok seg bedre tid på fuglebrettet, og de satt også oftere og lengre i bjørkekjerret rundt matfatet.

Det ble ingen blinkskudd forrige hyttetur. Nøtteskrikene druknet i det rotete bjørkekjerret som omgir hytta og fuglebrettet. Denne helga fant jeg en grein med roligere bakgrunn. Jeg hadde egentlig små forhåpninger om å få nøtteskrika til å sitte på akkurat denne kvisten, men datteren min foreslo å legge noen brødbiter på den. Og slik ble det. Det viste seg å være en god idé! Nøtteskrika fant brødbitene og satte seg på greinen to-tre ganger, akkurat nok til at jeg fikk skutt noen bildeserier.

                                            420mm 1/250s med f/5 +0,7EV og ISO 400

Jeg fikk også besøk av en annen kråkefugl på fuglebrettet denne helga. En lavskrike dukket plutselig opp. Det var virkelig en positiv overraskelse, for den hadde jeg aldri sett før. Dessverre fikk jeg bare sett den noen få ganger, og det var mens de større slektningene var opptatt med vinterlagrene sine. Det ble i hvert fall et par bilder til dokumentasjon.

                                          420mm 1/125s med f/5,6 +0,7EV og ISO 400

Det er alltid gøy å oppdage "nye" arter i nærheten av hytta. Det gjør ikke akkurat svigers drømmested mindre populært.

Jeg skulle ha lagt inn bilder av nøtteskrike og lavskrike i dette blogginnlegget, men jeg har akkurat lagt inn Lightroom 3 på pc'n. Foreløpig har jeg klart å lage en mappestruktur og legge alle bildene mine inn i LR, men jeg har ikke lært å behandle bildene eller hvordan jeg skal eksportere bilder fra LR til blogg eller andre dokumenter. Gode råd og hjelp tas mot med stor takk...

Nøtteskrikas blitzangrep

I helga var jeg på hytta i Øyfjell sammen med familien. En del regn gjorde at mye av lørdagen ble tilbrakt inne foran peisen. Smurfene koste seg med spill, tegning og lek. Dronninga satt nedgravd i ei krimbok og jeg bladde gjennom Baard Næss sin bok "Naturen i fokus" for hundrende gang og drømte meg bort...

Søndag morgen våknet vi til opphold og solgløtt. I det jeg skulle til å sette meg for å spise frokost, oppdaget jeg ei nøtteskrike som stupte ned på fuglebrettet etter noe brødbiter. Frokosten fikk vente for min del.

Det ble faktisk et par-tre timer med nøtteskrikefotografering denne morgenen, før dronninga syntes det var på tide at jeg også bidro litt med å rydde hytta før hjemreise.

Jeg har innbilt meg at denne glupske kråkefuglen er enkel å fotografere. Noen brødbiter burde garantere noen fine motiver av raudskjæra. Den gang ei. Nøtteskrika var forbausende sky. I tillegg gjorde den "blitzangrep" mot matfatet, og den forsvant like fort som den kom.

Det ble noen bilder av nøtteskrika i går, men ingen blinkskudd. Bjørkekrattet rundt hytta gir dessverre ingen fin bakgrunn til bildene.

                                              420mm 1/80s med f/5 +0,3EV og ISO 500



                                420mm 1/500s med f/4,5 -0,3EV og ISO 500