Leiken er i gang...

I natt overvar jeg vårens første orrfuglleik. Fem-seks orrhaner freste og bruste med fjærene ute på myra mens flere satt i utkanten og buldret.

Jeg har i lengre tid drevet resarch i forhold til tiur- og orrfuglleiker i Luksefjell. Det har meg lyktes å komme i kontakt med personer som er godt kjent i godseier Løvenskiolds dype skoger og som har vært villige til å dele med seg.

Forrige helg var jeg i det samme området for å lete opp ei myr som jeg hadde fått tips om, men jeg klarte det kunststykket å legge meg til ved feil myr. For en uke siden fikk jeg bare høre orrfuglenes buldring i det fjerne. Derfor måtte jeg ut igjen denne helga. Heldigvis fant jeg riktig myr. Mye fugletråkk i snøen, fjær og skit vitnet om at leikaktiviteten var i gang.

Myra jeg har funnet er det jeg vil karakterisere for en perle av ei myr. For det første ligger den i øst-vest-retning. Det betyr både soloppgang og solnedgang. I tillegg er myra åpen uten særlig vegtasjon. Derimot er det nok vegetasjon til å gi skjul rundt myra.

Jeg satte opp kamuflasjen til skinnet fra en nærmest full måne som steg opp i øst samtidig som vesthimmelen var farget oransje. Det var ikke rart at forventningene steg og bilder av orrfugl i soloppgang svirret rundt i hodet da jeg krøp ned i soveposen.

Etter noen urolige timer med søvn ble jeg vekket av fem-seks orrhaner som freste og bruste med fjærene mens det ennå var skumring. Før jeg hadde rukket å krype ut av soveposen forsvant alle fuglene. Ett eller annet måtte ha skremt dem. Heldigvis dukket de opp igjen etter stund, men heller ikke denne gangen "kranglet" de lenge før de forsvant på ny. Mulig de ble vàr kamuflasjeteltet mitt? En tredje gang kom orrhanene tilbake. Denne gangen var de redusert til tre, men nå var det heldigvis lyst nok til å ta bilder, og jeg fikk skutt noen før de forsvant for godt.

Det var i fjor vår jeg for første gang var på leik. Den gang var det tiurleik, og jeg ble virkelig "bitt". Derfor har vårens leiker ligget i bakhodet i lang tid og noe jeg har gledet meg til. Jeg ser frem til noen spennende uker og kan nesten ikke vente med å komme ut igjen...