Som en ivrig "følger" på mange naturfotoblogger, var det ganske frustrende ikke å komme i gang med noen egne prosjekter når den ene fotografen etter den andre publiserte sine blinkskudd. Egentlig hadde jeg trengt et spark bak...
For et par helger siden fikk jeg heldigvis blåst bort noe av støvet på speilrefleksen. Jeg tok en snartur alene på hytta i Øyfjell. Da hadde jeg god tid til å rusle i et for meg nytt og ukjent område. Det var egentlig "moltejakta" på seinsommeren som brakte meg til dette området for første gang. Men med blikket mest festa mot bakken og skogens gull, fikk jeg bare sporadisk sett meg rundt.
Det er liten tvil om jeg har funnet et nærmest urørt område med mye gammel skog. Et par løene buer fra svunne tider er de eneste sporene fra menneskelig aktivtet. Jeg ble ikke mindre forelsket i området da jeg i tillegg oppdaget en tiurleik der...
35mm 1/400s med f/7,1 +1,3EV og ISO 200
24mm 1/80s med f/7,1 +0,3EV og ISO 200
24mm 1/40s med f/7,1 +1,7EV og ISO 200
34mm 1/800s med f/4 +0,7EV og ISO 200
Hei
SvarSlettJeg opplever det samme i perioder der jeg ikke
fotograferer, der det er tørke. Jeg tror det i perioder er sundt med pauser av og til, man får klare tankene og får nye ideer. Foto skal være lystbetont, ikke et mas.
Geir Jartveit
Ta turen innom bgfotografer.blogspot.com