Morgestemning med hønsehauk

Det var fortsatt bekmørkt mens jeg ruslet oppover stien til fotoskjulet. Kun noen svake lysstråler fra ei gammmel hodelykt fortalte hvor jeg kunne trå i steinura. Jeg hadde for anledningen fått låne et fotoskjul av noen venner. Det er alltid spennende å oppleve nye steder, så det kriblet litt ekstra denne høstmorgenen. Hønsehauken hadde i fjor vært en hyppig gjest på denne plassen. Men det var bare noen få dager siden åtet ble lagt ut, og derfor hadde jeg vage forventninger om å få oppleve vår største hauk.

Jeg hadde ikke før fått rigget opp stativ og kamera før en ung hønsehauk satt i tørrgrana rett foran meg. I noen små minutter ble skylaget malt i rosa. Dessverre var lyset svakt og iso måtte skrus opp. I et kort øyeblikk fablet jeg om en magisk soloppgang, men det ble med drømmen...

      300mm 1/160s med f/2,8 0EV og ISO 3200



Hønsehauken hadde flere kortere visitter i trærne rundt åteplassen i morgentimene, men kulissene var for det meste grå og kjedelige resten av morgenen.

           500mm 1/250s med f/4 +0,33EV og ISO 1000

                                       500mm 1/800s med f/6,3 +0,33EV og ISO 500



                                       500mm 1/800s med f/6,3 +0,15EV og ISO 500

                                         500mm 1/160s med f/4 -0,35EV og ISO 1000